menu

Til Burmesiske Website

 
 
 
 
 
 

Nyheter

 

         BURMESISK SOLIDARITETSFEST I GJØVIK

               Norge som fredsmegler i Burma?

 Nok en gang ble Gjøvik valgt som møtested for eksil-burmesere i Norge.

Lørdag var det ”stinn brakke”  i Frivillighetssentralen. Det ble arrangert

SOLIDARITETSFEST av den lokale burmaforeningen , med fire prominente gjester 

til stede. Det store trekkplasteret var Htoo Htoo Lay, en høyt profilert karensk leder

som alle burmesere kjenner. Htoo Htoo Lay har vært generalsekretær for Karen National Union gjennom mange år. Hans norgesreise er betalt av den norske regjering i forbindelse med de pågående fredsforhandlingene mellom myndighetene ved president Thein Sein og lederne for de etniske områdene. Det er nå på tale at Norge skal bidra i fredsprosessen, men holdningene i eksil-miljøet i Norge er ikke entydig positive. Det vises bl. a. til  den mislykkede fredsprosessen på Sri Lanka, der Norge var en av hovedaktørene.

Victor Biak Lian fra Chinstaten, nå bosatt i Canada, mottok i 2010 ”Stefanusprisen” for for sine fredsinitiativ.

Peter Ngaidam kommer også fra Chinstaten. Han bor i Norge, men fungerer som koordinator og pastor for chinmiljøer spredt ut over hele verden.

Steve Gumaer er amerikaner og en av lederne for hjelpeorganisasjonen ”Partners International Norway”, med et omfattende hjelpearbeid blant fordrevne burmesere i Shanstaten, Karennistaten,Karenstaten, Arakanstaten, Chinstaten og Kachinstaten. I Kachinstaten er det det ikke sluttet fred. I dette området på grensa til Kina skjer det daglig grove overgrep mot sivilbefolkningen. Tidligere sluttet ledere i denne staten fred med militærjuntaen, en  ”fred”  som varte i 17 år, og som ble betegnet som  ”fravær av krig”.

For kort å sammenfatte målet med festen og hva deltagerne fikk ut av det:

Den annonserte Seiersfesten ble omdøpt til Solidaritetsfest, med håp om at de politiske reformene forblir reelle, og at reformprosessen fortsetter uten at det mektige militæret griper inn nok en gang. Festen hadde til hensikt å bevisstgjøre eksil-burmesere i Norge om at de må stå sammen i demokratikampen. Her passer vår forenings slagord godt inn: ”We have to UNITE in our FIGHT for a Democratic Development in Burma!”

Lian H. Sakhong, som ble tildelt  “The Martin Luther King-Prize” i 2007, har lansert et annet treffende slagord: ”Unity in Diversity!” – ”Samhold i mangfold!” Det må samarbeides på tvers av etniske, politiske og religiøse skillelinjer! Det blir en vanskelig prosess, med ca. 135 etniske grupperinger som taler ca. 100 ulike språk som er så forskjellige at den enkelte folkegruppe ikke forstår den andre! Burmansk, språket til burmanerne, som utgjør 65-70 % av befolkningen, blir derfor kommunikasjonsspråket for burmesere.

De største vanskene i fredsprosessen vil sjølsagt bli spørsmålene rundt straff/tilgivelse. Her har statsmannen Nelson Mandela og biskop Desmond Tutu vist vei!

Aung San Suu Kyi selv belærer burmeserne ved å ytre: ”We have to learn to live together!”

Victor Biak Lian oppsummerte slik: De som styrer Burma i dag, kan si seg uenige og avvise de enkelte etniske lederne, men de kan ikke lenger gå imot det burmesiske FOLKET!

Det ble sunget sanger som for etniske nordmenn høres som såre uttrykk for en lengsel etter mennesker, kultur og natur i hjemlandet.

”Kjøkkengjengen”  hadde gjort en imponerende innsats og serverte deilige burmesiske retter.

Dailia Taro ledet nok en gang et stort arrangement med stø hånd.

 

Svein Elvsborg, pressetalsmann/koordinator for  ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland”

++++++++++++

Om utviklingen i Burma

 Utviklings-og miljøminister Erik Solheim har som den første vestlige statsråd møtt president Thein Sein i den nye hovedstaden Naypyidaw.

Thein Sein, tidligere general og nummer tre på rangstigen i den tidligere militærjuntaens hierarki, var statsminister under den allmektige  Than Shwe, en general som lot sine soldater skyte fredelige buddhistmunker høsten 2007, og som ikke slapp inn utenlandske hjelpearbeidere da syklonen Nargis tok livet av innpå 150.000 burmesere i mai 2008.

I følge OA 2/11 gir Solheim uttrykk for at samtalene har vært meget positive, ja, overraskende positive. Han sier at det er godt håp om at den gryende positive utviklingen skal manifistere seg i konkrete politiske handlinger, skritt for skritt og ende opp med at de vestlige lands handelssanksjoner etter hvert skal opphøre.

Alle som er opptatte av situasjonen i Burma, gleder seg over at ut-viklingen i landet tilsynelatende tar en slik retning. Ingen eksilburmesere hadde forventet det, heller ikke de vel 100 burmesiske kvoteflyktningene i Gjøvik kommune. På halvårsmøtet 7/11, da burmesere tok over lederskapet i vår forening, gav de uttrykk for at de var skeptiske; de tror det ikke før de får se det i konkrete handlinger. Det er forståelig, for et flertall av burmeserne i Gjøvik kommer fra de etniske områdene. I følge nettsidene til Den norske Burmakomite (burma.info) og info fra menneskerettighets-grupper i de etniske statene i Burma (khrg.org/chro.org/shanland.org etc.) er forholdene i disse områdene blitt snarere forverret enn forbedret etter valget 7/11 2010.

President Thein Sein har også en tvilsom fortid sett med karenernes øyne. Dette er mannen som fikk ærestittelen  ”Thura”  i 1989 for å ha slått spesielt hardt ned på befolkningen i Karenstaten på grensa mot Thailand. Det er også mannen som så sent som i 2008 skal ha reist til Nord-Korea for å kjøpe avanserte våpen til juntaen.

Erik Solheim har lovet meg personlig å ta opp med president Thein Sein situasjonen i de etniske områdene. Jeg har hans ord på det – og tror han på hans  ord!

 

For  ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland”, Svein Elvsborg

-------------

                         The Myitsone Dam

 Nyhetene flimrer over skjermen, popper opp på avisenes nettsider og presenteres i kortversjon i dagspressen. Så - fikk du med deg følgende gledelige nyhet fra Burma, en nyhet som kom opp før det var snakk om et mulig tøvær, et gryende glasnost i dette landet:                      Presidenten i Burma, Thein Sein, vil stanse damprosjektet The Myitsone Dam, en oppdemming av  Burmas største elv, The Irrawaddy River, også kalt  ”Elefantveien”  eller  ”Veien til Mandalay”. Dens kilder ligger i de tibetanske fjell på kinesisk side, følger grensa Kina/Burma på burmesisk side i nord, for så å flyte sentralt gjennom landet og munne ut i Bengalbukta.

 Kinesiske myndigheter er rasende. De har investert milliardbeløp og vil, dersom prosjektet gjennomføres, stikke av med 90 % av elektrisiteten som produseres, til tross for at bare 20 % av burmesiske husstander i dag har regulær tilgang  på strøm.

Utbyggingen av The Myitsone Dam vil skape enorme, ureversible miljøødeleggelser, fordrive tusener på tusener av mennesker fra deres aners jord og ikke minst skape et åpent, verkende sår i det burmesiske folkets sjel. Irrawaddy betyr nemlig noe helt spesielt for alle burmesere! Hardbarka realpolitikere, rekruttert fra den tidligere militærjuntaen og valgt inn for ”statspartiet”  USDP, satt og gråt åpenlyst i parlamentet i den nye hovedstaden Naypyidaw ved tanken på at dette prosjektet ville gå sin gang, for så å gråte av glede over at prosjektet er blitt stoppet, offisielt for ti år.

Det som er vel så viktig, er at burmeserne sjøl stod opp og snakket Kina midt imot. Kampanjen  ”Save Irrawaddy Campaign”  lyktes, ikke minst takket være kampanjens talsperson, fredsprisvinneren fra 1991, Aung San Suu Kyi.

Enda denne avgjørelsen kunne varsle en ny æra for Burma, en æra som fører landet tilbake til dets tidligere status som  ”Østens perle”, ”Østens risbolle”! Men det vil nok være for naivt å tenke i de baner. Båndene til Kina er for sterke til at det skal kunne skje over natta! Kina er blitt en koloss av en økonomisk makt som valser over alt og alle. Alle kryper for Kina, også norske politikere og næringslivstopper. Menneskerettigheter kommer i n-te rekke.

 

For  ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland”,

Svein Elvsborg

 

+++++++++++++++++++++++

RMESISKE MINORITETER I SAMTALE MED BONDEVIK
 

En representant fra hver av de fem etniske minoritetene av burmesiske kvoteflyktninger i Gjøvik kommune troppet opp i lokalene til ”Oslosenteret for fred og menneskerettigheter” 9. juni. Som kjent ledes dette av eks-statsminister Kjell Magne Bondevik.

Representantene for burmanerne, Myo Aung, for chin, Steven No Thawng, for karenerne, Eh Dailia Taro, for kayah, Francis John, og for mon, Chan Mon, fikk fortelle sin forhistorie, sitt syn på den politiske og humanitære situasjonen i Burma før valget til høsten og sitt syn på framtida for Burma, om et ev. håp om CHANGE.

Bondevik var en god lytter og måtte innrømme at dette var en vinn-vinn-situasjon. Han ville også høre hvordan burmeserne hadde tilpasset seg livet i Norge.

Samtalen viste at det nok er uenighet blant burmeserne om veien til målet, et ekte fungerende demokrati i Burma, men det førte ikke til represalier fra Bondevik, slik som i Burma når en åpenhjertig gir uttrykk for sine politiske meninger. Da havner man trolig i Insein-fengslet i Rangoon, der Eric Blair, alias Georg Orwell, i sin tid var ansatt som fengselsbetjent. Der er det god plass, med 10.000 fengselsceller. I noen av dem lar en hunder holde til før politiske fanger overtar cella – uten at den er rengjort!

Representantene fra chin, karen, kayah og mon stiller seg negative til høstens valg og mener at de som blir valgt inn fra opposisjonspartier bare blir marionetter og underskrivere for militærjuntaen i det nye Parlamentet: Alt blir som før, altså STATUS QUO!
 


Representanten for burmanerne derimot, som utgjør ca. 68 % av befolkningen i Burma, mener at det må tenkes langsiktig, i og med at vi har å gjøre med et regime som disponerer 450.000 soldater. Det ble vist til Indonesia som et godt eksempel på at det går an å få til en demokratisk utvikling over tid. Erik Solheim kommer stadig tilbake til dette eksemplet i sin argumentasjon for at valget Burma kan, på sikt, føre til en positiv, demokratisk utvikling. Om dette er ønsketenking, vil tida vise.

For at meningsutvekslingen skulle foregå på forståelig vis, uten misforståelser, hjalp dr. Win Maung oss med å tolke fra det felles kommunikasjonsspråket, burmansk, til norsk.

Win Maung var den første lederen av den burmesiske paraplyorganisasjonen ”Burma Nationalities Association Norway”.

Han avsluttet møtet med å lese sitt eget dikt ”Vuggevise under flukten” som slående beskriver de flyktendes situasjon med småbarn. De kan med sin såre gråt røpe dem for militærjuntaens soldater som kommer halsende etter!


Svein Elvsborg
------------------

Burma-flyktninger lever på søppeldynge i Thailand


BOR PÅ SØPPELHAUGEN: Denne vesle gutten er en av mange burmesiske flyktninger som lever i usikkerhet på en søppelfylling ved Mae Sot i Thailand. Foto: REUTERS/Damir Sagolj


På den stinkende søppelfyllingen i Mae Sot i Thailand finner stadig flere illegale flyktninger
fra Burma tilholdssted. Og strømmen av flyktninger vil bare øke, advarer flere hjelpeorganisasjoner.

Mellom hauger av råtten mat, forvridd metall og skitne plastposer forsøker Sen San å finne noe hun kan selge videre.

- Jeg ønsker å være her og forsøke å spare opp litt penger, for her kan jeg beholde det lille jeg tjener, og ingen trakasserer meg, forteller hun.
Den 38 år gamle kvinnen tilhører den etniske minoriteten karenfolket, og hun er en av mange som har flyktet fra Burma til nabolandene Thailand og Kina.
Hjelpeorganisasjoner frykter nå at strømmen av illegale flyktninger vil øke kraftig i forkant av det kommende valget i Burma, det første i landet på 20 år. Flyktningstrømmen vil kunne føre til at forholdet mellom landene blir ytterligere anspent.
Dessuten advarer hjelpeorganisasjoner om at situasjonen i flyktningleirene i Thailand vil kunne bli enda verre enn de allerede er.
Elendige forhold
Mange av flyktningene som har tatt seg over til Thailand, lever under elendige forhold. I byen Mae Sot, om lag 5 kilometer fra grensen, har en gruppe på om lag 300 flyktninger slått seg ned ved søppelfyllingen i utkanten av byen.

Men livet på fyllingen er likevel bedre enn livet hjemme i Burma, forteller de. For i Burma opplever flere etniske minoriteter undertrykkelse og drap begått av militærjuntaens regime. Flyktningene forteller om soldater som raider landsbyer, brenner ned hus, voldtar og sender folk til tvangsarbeid.

San Sen tjener om lag 100 bath dagen, tilsvarende 17 kroner, på å selge brukt plast. Det er nok til å leve av, forteller hun. I Burma måtte hun gi nesten alt hun tjente til militæret i «beskyttelsespenger» og skatter.

Kamper

Militærjuntaen i Burma har lenge blitt beskyldt for å forfølge landets etniske minoriteter, noe som fører til at mange flykter fra landet. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) lever om lag 140.000 burmesiske flyktninger i offisielle leire i Thailand.

I august i fjor flyktet anslagsvis 37.000 burmesere til Kina etter at det brøt ut kamper mellom regjeringsstyrker og kinesisktalende opprørsgrupper i Kokang-området. Det førte til en sjelden irettesettelse fra Kina, som er Burmas viktigste allierte.

I juni flyktet tusenvis av burmesere til Thailand under sammenstøt mellom regjeringshæren og geriljagrupper fra karenfolket.

Konfrontasjoner

Ifølge internasjonale hjelpearbeidere har tallet på flyktninger fra Burma sunket de siste månedene. Men situasjonen er spent, med hyppige konfrontasjoner mellom frigjøringsgrupper og geriljagrupper lojale mot juntaregimet.

- Her oppe er det kamper hver uke, forteller David Eubank i organisasjonen Free Burma Rangers, som driver hjelpearbeid i Karen-regionen nord i Burma.

Han sier at det ikke pågår noen storstilt offensiv nå, men understreker at militæret holder på å øke forsyningene til militærleire rundt om i landet.

Også organisasjoner som Campaign for Burma og Thailand Burma Border Consortium frykter situasjonen i Burma vil forverre seg i tiden som kommer.
-------------------

Total må vurderes på nytt

Tips en venn • Utskriftsversjon Statens pensjonsfond - Utland • 28. september 2009
Etikkrådet avviser i forrige utgave av Morgenbladet at rådet ble ført bak lyset av det franske oljeselskapet Total, som ble vurdert i 2005 for medvirkning til brudd på menneskerettighetene i Burma. Den norske Burmakomité mener Nystuen tar feil og at Total må vurderes på nytt.

Etikkrådet baserte sin anbefaling i 2005 om å ikke kaste ut Total fra Pensjonsfondet på rapporter som nå slaktes av EarthRights International (ERI). Ifølge organisasjonen har Total bevisst spredt villedende informasjon om forholdene i Burma til investorer og andre aktører, som Etikkrådet. Leder i Etikkrådet, Gro Nystuen, avviser dette i Morgenbladet 2. oktober. Den norske Burmakomité mener kritikken overfor Etikkrådet er berettiget og oppfordrer i innlegg i Morgenbladet 9. oktober at Total må vurderes på nytt.

Den norske Burmakomité har skrevet om saken på egne nettsider tidligere: ERI dokumenterer også at tvangsarbeid fortsatt foregår i Totals gassprosjekt, i motsetning til hva Total hevder.
- Pensjonsfondet må presse Total til å endre praksis eller trekke seg ut, mener Den norske Burmakomité.
15. sep: Fortsatt tvangsarbeid i Totals gassprosjekt, Den norske Burmakomité.

Norwatch har flere artikler om saken:

EarthRights International dokumenterer at rapportene er basert på en i beste fall naiv tilnærming til å innhente informasjon i et militærdiktatur som Burma. 28. sep: Etikkrådet ført bak lyset, Norwatch

Den helt avgjørende kilden i Etikkrådets anbefaling om å beholde Total i Oljefondet, er CDAs rapportering fra Burma, som nå slaktes av EarthRights International. Det er konklusjonen fra Norwatchs gjennomgang av Etikkrådets vurdering av Totals Burma-engasjement fra november 2005.
28. sep: Skandalerapport Etikkrådets hovedkilde, Norwatch

ERI hevder at den burmesiske militærjuntaen bruker den 30 år gamle offisielle valutakursen for å unndra nesten fem milliarder dollar fra landets gass- og oljeinntekter fra samarbeidet med Total. I stedet for å bygge landet og heve burmeserne ut av fattigdom har juntaen syltet ned milliarder i Overseas-Chinese Banking Corporation (OCBC) og DBS Group i Singapore, som Pensjonsfondet også investerer i.
- Skandale, sier Den norske Burmakomité til Norwatch.
24. sep: Oljefond-banker bak Burmajuna-konti, Norwatch

+++++++++

 Ba Solheim om sanksjoner

En delegasjon burmesere fra Gjøvik og Lillehammer møtte utviklingsminister Erik Solheim og ba om sanksjoner framfor dialog med juntaen.

Av: Arne Næss

Seks kvinner og seks menn, i vakre etniske drakter, brukte tida godt. De ga klar beskjed om at de ikke støttet Solheims tilnærming til sanksjonspolitikken, hvor statsråden har tatt til orde for mer dialog framfor ytterligere sanksjoner.

Tvert imot ønsket de ikke at man skulle «drikke te» med juntaen, men i stedet få sanksjonene til å bli mer omfattende og mer effektive, blant annet oppfordret de Regjeringen gjennom EU, sammen med USA, til å presse ASEAN-landene og India, Kina og Russland til å stramme inn sine avtaler med juntaen,

nyheter fra www.oa.no 2-6-09

++++++++++++

Junta replacing cross with pagoda and monastery

The Burmese military junta is attempting to replace a cross, which was built by a combination of different Christian congregations and was situated on the top of the Kimo mountain in Paletwa Township, Chin state.
According to a report the authorities have destroyed the cross on the top of Kimo mountain 40 miles from Paletwa town in the middle of March 2009. Now they are trying to construct a pagoda and monastery at the same place.
“The cross was made up of wood and built in 2007. In the middle of March, on the order of TPDC, Mrs. Sat Suu High School Principle led some people and destroyed it,” said a local Bible student.
After that the authorities ordered local villagers to clean up the place and now they are about to construct a pagoda and monastery through the Sittwe town based hill ministry group.
“We have been ordered to clean the place for a pagoda and monastery. We heard that hill ministry group will come and construct the pagoda and monastery, but we don’t know when they will arrive,” said a local.
There are at least four churches in Paletwa. In fact they had contributed some money and made the cross. They used to have prayer services at the place once in a year.
“It is very sad because the cross made by donation of our churches. But now it is gone! They never informed or consulted us. We cannot do anything even if we submit FIR at the police station. The saddest thing is they had completely destroyed our yearly prayer worshiping symbol and place,” said a church leader.
In fact, the military government has started to destroy crosses in Chin state from 2005, and then they are replacing it with pagodas, monasteries and military camps.
For Further More Information-
Email- khonumthung@ yahoo.com
Mobile-+91 - 9612153788
Phone- +91- 389- 2318320
Phone - +91- 9862021576
Website- http://www.khonumth ung.com/

-------------

Joint SPDC/DKBA attacks, recruitment and the impact on villagers in Dooplaya and Pa'an districts
Following a joint SPDC/DKBA attack on the camp of KNLA Battalion #201 at Ghaw Lay Kee in Dooplaya District on April 19th 2009, around 200 villagers living in the area fled to Thailand. This and other recent attacks against KNLA targets - and the forced recruitment used to support them - have negatively impacted villagers in both Dooplaya and Pa'an districts. Recent DKBA attacks on KNLA targets have also crossed over into Thailand. Meanwhile, new DKBA recruits from Pa'an District will reportedly be sent for training at an SPDC training centre in Magwe Division in central Burma. This bulletin looks at the impact of the attacks and forced recruitment in these areas during April and May 2009.

To view the bulletin click here
About KHRG
The Karen Human Rights Group (KHRG) was founded in 1992 and documents the situation of villagers and townspeople in rural Burma through their direct testimonies, supported by photographic and other evidence. KHRG operates independently and is not affiliated with any political or other organisation. Examples of our work can be seen on the World Wide Web at www.khrg.org, or printed copies may be obtained subject to approval and availability by sending a request to khrg@khrg.org.
For more details of the report, or interviews, please contact KHRG at khrg@khrg.org
 

------------

Bare snakk i vei, Solheim

Burmasaken
Inger Lise Husøy

Boikott: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tar i en artikkel 27.03.09 til orde for at boikott av Burma gjør vondt verre og at man må snakke med sine fiender. Solheim slår opp åpne dører. Hvem har sagt at Solheim skal holde seg unna Burma? Problemet er at landets militærjunta ikke ønsker endring. Solheims vertskap fra besøket tidligere i år, viseutenriksminister U Kyan Thu, som Solheim hadde tiltro til, ble få dager etter besøket fjernet fra sin stilling.

Solheim framstiller dialog som en særegen norsk løsning. Dialog er hovedkravet fra den burmesiske opposisjonen som vil snakke med sine fiender og ser soldatene som et offer som dem selv. De er villige til å delta i samlingsregjering med juntaen. Utfordringen er hvordan man kan få det til. Solheim har stor tro på å bygge opp en sterk middelklasse. Det er allerede en middelklasse i Burma og den er gjennomkorrupt.

Om de er demokratiets fortropp, hvorfor har vi ikke hørt fra dem tidligere? Man må altså treffe juntaen og dens støttespillere der det svir mest, i lommeboka. Hensikten med sanksjoner er å presse regimet til forhandlingsbordet og få til en politisk byttehandel mot opphevelse av sanksjonene.
Ja eller nei til sanksjoner hører til gårsdagens diskusjon.

Burma er ikke så politisk isolert som man gjerne skal ha det til. Det er mange diplomatiske og handelspolitiske delegasjonsutveklinger i regionen. Den norske ambassaden i Bangkok har, som mange andre land, regelmessig kontakt med regimet.

Burma er heller ikke så økonomisk isolert som det hevdes. Handelspartnerne er mange på grunn av omfattende eksport av olje, gass, edelsteiner og teak. Kina og India har store økonomiske interesser i landet og forsyner juntaen med militært utstyr. Det norske pensjonsfondet har profittert på militær handel med Burma og har fortsatt eierinteresser i det franske oljeselskapet Total som opererer i landet.

Burmas eksportinntekter går hovedsakelig til militær opprustning og resten går rett i generalenes lommer og til den omtalte middelklassen som plasserer sine formuer i utlandet. Ingenting går til å bedre levekårene for burmesere flest.

Solheim nevner at man har lyktes med nødhjelpsarbeidet i det syklonrammede området. Det er riktig at internasjonal hjelp etter hvert fikk tilgang. Men han ignorerer brudd på menneskerettigheter i kjølvannet av syklonen, som slavearbeid, tvangsrekruttering av barnesoldater og at burmesere som ville hjelpe syklonofre har fått livstidsdommer.

Det kan virke som om situasjonen i Burma er fastlåst. Alle vet at det forestående valget i 2010 bare er et spill hvor generalene skal skifte kapper og titler. Løsningen er og må være dialog – mellom juntaen, demokratibevegelsen og de etniske lederne. Det er overraskende at Solheim ikke nevner demokratibevegelsen med ett eneste ord. Han lot også være å snakke med demokratibevegelsen før han dro til Burma, slik hans danske kollega Ulla Tørnæs gjorde.

Solheim må gjøre alt han kan, men det er arrogant å overse demokratibevegelsen og Aung San Suu Kyi. Han bør vise respekt for burmesere som risikerer livstid for å dele ut nødhjelp og løpesedler om demokrati. De gjør det fordi de så intenst ønsker endring og tror at det nytter.

 

---------

Nye toner

Militærjuntaen i Burma erklærte før helgen at den er åpen for politiske samtaler med USA. Noen vil sikkert si at det skulle bare mangle. Men når en slik uttalelse kommer fra de vanligvis upåvirkelige generalene, må det noteres som en god nyhet.
Utenriksminister Hillary Clinton varslet nylig at forholdet til Burma er blant de sakene som kommer til å bli gjennomgått på nytt av president Barack Obamas administrasjon. Den siste uken har en ledende amerikansk diplomat vært på besøk i landet.
Det er tungtveiende grunner til å se på Burma med friske øyne. USA og flere europeiske land har i årevis prøvd å få gjennomslag for internasjonale straffetiltak som skulle tvinge frem demokratiske reformer og frihet for opposisjonslederen Aung San Suu Kyi, som sitter i husarrest.
Denne politikken har vært velment, men langt på vei mislykket. Mangelen på håndgripelige resultater skyldes fremfor alt at viktige land i Asia, med Kina i spissen, har vært aktive motstandere av sanksjoner.
Nå kan USA komme til å legge seg på en linje hvor det politiske presset blir supplert med investeringer og bistand. Det forklarer i så fall juntaens plutselige interesse for dialog.
Burma har hatt ulike former for militærstyre helt siden 1962, og mennene i uniform betrakter seg selv som selve ryggraden i staten. Neste år lover generalene å holde valg. Det er en stor utfordring å sørge for at dette blir noe mer enn en propagandaforestilling.

 

-----------

Kinas representant i Geneve mener at utvikling og nasjonal forsoning i Burma innebærer utfordringer som er i det internasjonale samfunnets interesse! Det var nye toner fra Kina! For godt til å være sant!?

 

Burma is an International issue: China

By WAI MOE

 China’s representative in Geneva has said at the United Nations Human Rights Council that issues of development and national reconciliation in Burma are difficulties and challenges that are in the interests of the entire international community.

“We understand the difficulties and challenges that Myanmar [Burma] is confronted with in domestic development and in promoting national reconciliation, especially in the current rampant financial crisis,” said Yan Jiarong on March 16.

“The stability and development of Myanmar is not only in the interest of the region, [but it is] also the interest of the whole international community,” she added.

The statement was in response to a recent report on Burma’s human rights record by UN Human Rights Rapporteur Tomas Ojea Quintana who visited Burma in February.

China hoped the world would foster a conducive environment for gradually achieving democracy and development in the country, Yan said.

In the past, Beijing regularly refused to be drawn into debate on the Burmese crisis, referring to the matter an internal issue. In a 2007 UN Security Council meeting, China and Russia vetoed a draft resolution on the release of political prisoners in Burma.

However, China appears to be shifting its policy on Burma. It has cooperated on Burmese issues with other countries, such as the United States and the European Union, as well as India and Southeast Asian nations.

China has been the Burmese junta’s closest ally, particularly since 1988. It also sells arms, warships and aircraft to the Burmese regime despite international condemnation.
 
Chinese officials have visited Burma recently and met with high-ranking generals, including the head of the junta, Snr-Gen Than Shwe. On Wednesday in Naypyidaw, Than Shwe met Chen Bingde, chief of the general staff of the Chinese People's Liberation Army.

Li Changchun, a senior official of the ruling Communist Party of China, left on Friday for a four-country trip of the Asia-Pacific region, where he will also visit Burma.

 +++++++++++++

t Burmas politiske fanger NÅ!

Kampanje: Løslat Burmas politiske fanger NÅ!

I dag 13. mars, på Burmas menneskerettighetsdag, lanseres en global signaturkampanje for løslatelse av Burmas politiske fanger. Målet er å samle 888 888 signaturer før 24. mai 2009, som er datoen for når Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyis husarrest opphører.

Fredag 13. mars 2009

For å signere, se bunn av siden.

Den norske Burmakomité er blant over 150 eksil- og solidaritetsgrupper for Burma som støtter og deltar i kampanjen.

Aung San Suu Kyi, Burmas mest kjente politiske fange.

Kampanjen oppfordrer FNs generalsekretær til å gjøre det til sin personlige prioritet å sikre løslatelse av alle politiske fanger i Burma, som det første og viktigste skrittet mot nasjonal forsoning og demokratisering i landet. Antall signaturer symboliserer 8.8.88, som er datoen da juntaen massakrerte 3000 mennesker som modig stod opp mot regimet i Burmas største demonstrasjoner for demokrati.

3. desember 2008 sendte 112 tidligere statsledere fra 50 land et brev til FNs generalsekretær Ban Ki-moon hvor de oppfordret han til å presse på for løslatelse av alle politiske fanger i Burma innen utgangen av 2008. Mer enn 2100 politiske fanger lider i Burmas fengsler.

Tate Naing, tidligere politisk fange og sekretær i Assistance Association for Political Prisoners (Burma), har sagt:

Politiske fanger er ikke kriminelle. De har ikke gjort annet enn å stå opp for frihet og demokrati. Uten løslatelse av alle politiske fanger vil det ikke bli fred og stabilitet i vårt land. Men vi trenger sterkt lederskap fra FNs generalsekretær for oppnå dette. Med denne kampanjen ønsker vi å vise Ban Ki-moon hvor mange mennesker fra ulike kanter av verden som bryr seg om denne saken.

Signaturkampanjen varer fra 13. mars til 24. mai.

                                                   

Min Ko Naing (Burmas mest kjente politiske fange.)     Zargana(Burmas mest kjente politiske fange.)

For å signere, se bunn av siden.

Den norske Burmakomité er blant over 150 eksil- og solidaritetsgrupper for Burma som støtter og deltar i kampanjen

Free Burma's Political Prisoners Now! Norway

Signer her og støtt den burmesiske demokratibevegelsens kamp for et fritt og demokratisk Burma.

 ·                                 Til FNs generalsekretær Ban Ki-moon

"Until all of our political prisoners are free, none of us can say that Burma is now truly on the road towards democratic change".
Aung San Suu Kyi, Nobels fredsprisvinner i 1991, holdt i husarrest i 13 år siden 1989.

Løslatelse av alle politiske fanger, inkludert Aung San Suu Kyi, Khun Tun Oo og Min Ko Naing, er det første og viktigste skritt mot frihet og demokrati i Burma.

Vi oppfordrer FNs generalsekretær Ban Ki-moon til å gjøre det til sin personlige prioritet å sikre løslatelse av alle politiske fanger i Burma.

 -------------

Militærleverandør til Burma utelukket

 13.03.09

Kinesiske Dongfeng Motor Group Co. Ltd er blitt utelukket fra Oljefondet fordi selskapet selger militære lastebiler til Burma. – Et skritt i riktig retning, men hvorfor har dette ikke kommet for lenge siden, sier lederen i Den norske Burmakomiteen, Inger Lise Husøy, til Norwatch.    Tvangsarbeid er utbredt i militærjuntaens Burma. Foto: Ulvar Arnkværn/Norwatch

Av Pia A. Gaarder
Norwatch
                                                                            Les også:
Ny sjanse for Siemens AG


Norge har ytterligere strammet inn politikken overfor Burma. Finansminister Kristin Halvorsen sa på en pressekonferanse i dag at Norge ikke kan finansiere selskaper som gjennom salg av militært materiell støtter militærdiktaturet i Burma, og opplyste at dette skjedde etter en endring i de etiske retningslinjene som ble innført i oktober i fjor*.

Finansdepartementet har derfor utelukket det kinesiske selskapet Dongfeng Motor Group Co. Ltd fra Statens pensjonsfond – Utland (Oljefondet) basert på Etikkrådets tilrådning. Dette er første gang at det nye utelukkelseskriteriet om salg av våpen og militært materiell til Burma benyttes.

Det var i oktober i fjor at Finansdepartementet forteok en endring i de etiske retningslinjene som innebærer en innstramning i investeringspolitikken og en skjerpet holdning overfor militærregimet i Burma.

Oljefondet skal heretter ikke kunne investere i selskaper som selger våpen og militært materiell til svartelistede stater, dvs til de stater hvor Oljefondets forvaltere allerede i dag ikke kan kjøpe statsobligasjoner. Dette innebærer blant annet at Oljefondet lenger ikke kan investere i selskaper som selger våpen og militært materiell til Burma. Men det innebærer også at frem til i oktober i fjor var det helt greit å investere i selskapene som forsynte militærdiktaturet med våpen og forsvarsmateriell.

Hvorfor ikke tidligere?
- Det er positivt at Oljefondet nå har trukket seg ut av et selskap som støtter militærdiktaturet med forsvarsmateriell. Det er et skritt i riktig retning, men det er betimelig å spørre hvorfor dette ikke har kommet tidligere, sier lederen for Den norske Burmakomitéen, Inger Lise Husøy til Norwatch. Og hun fortsetter:

- Fortsatt er det altfor mange militære leveranser til Burma, og det er behov for å sjekke grundig hvilke andre selskaper som er med på å bygge opp Burmas militærmakt. Vi har tidligere påpekt at Etikkrådet ikke sitter med de nødvendige ressursene til å kunne dekke alle selskapene og til å følge opp så raskt som det er nødvendig.

Husøy påpeker også at Den norske Burma-komiteen var sterkt uenig i Etikkerådets beslutning om å beholde det franske oljeselskapet Total på tross av selskapets engasjement og støtte til militærdiktaturet i Burma.

EUs og USAs våpenembargo
I sin tilrådning viser Etikkrådet til kriteriene som benyttes i EUs og USAs våpenembargoer rettet mot Burma. EU opererer med et vidtfavnende utelukkelseskriterium som eksplisitt nevner militære kjøretøyer og reservedeler til disse.

 Det amerikanske forbudet retter seg mot ethvert produkt som har betydelig militær anvendelse, og som er blitt produsert eller tilpasset for militære formål.

Etikkrådet har tatt utgangspunkt i disse definisjonene, og lagt til grunn at salg av lastebiler til den burmesiske hæren vil være i strid med de etiske retningslinjene for Oljefondet.

900 lastebiler
- Et stort antall militære lastebiler produsert av Dongfeng er observert på grenseovergangen mellom Kina og Burma. Det dreier seg om leveranser av militære lastebiler til Burma som foretas ved at de kjøres i kolonner over grensen,
skriver Etikkrådet i sin tilrådning.

Norges Bank har skrevet til selskapet, og i svaret fra Dongfeng kom det fram at datterselskapet "DFL" solgte 900 lastebiler til Burma første halvår i 2008.

Etikkrådet legger til grunn at lastebilene er tilpasset militære formål og dessuten har betydelig militær anvendelse. De må derfor anses som militært materiell. Videre legger rådet til grunn at leveransene er pågående og at det i fremtiden vil være leveranser av reservedeler. På denne bakgrunn legger Etikkrådet til grunn at investeringen i Dongfeng er i strid med de etiske retningslinjene.

Norges Bank fikk instruks fra Finansdepartementet 19. desember 2008 om at Dongfeng skulle utelukkes fra Statens pensjonsfond – Utland med en frist for nedsalg satt til 28. februar 2009.

Les også : Burma - Importforbud inn kjøkkenveien  

* SKJERPET INVESTERINGSPOLITIKK OVERFOR BURMA

  Innskjerpingen av Oljefondets investeringspolitikk overfor selskaper som leverer militært utstyr til Burma, kom etter en regelendring som ble godkjent i statsråd 4. april 2008, samtidig med Stortingsmelding nummer 16 (2007-2008): Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007.

Med bakgrunn i EUs og andre lands tiltak mot Burma, besluttet Regjeringen våren 2007 å endre retningslinjene for fondet slik at Norges Bank eksplisitt avskjæres fra å investere Oljefondets kapital i obligasjoner utstedt av staten Burma. Denne beslutningen utfyller ordningen med å utelukke aksjer og obligasjoner utstedt av bestemte selskaper.

I november 2007 sluttet Norge seg til utvidede internasjonale tiltak som bl.a. rammer visse typer investeringer i Burma. Dette gjelder forbud mot finansiering av og nye erverv eller utvidelser av kapitalinteresser i listeførte burmesiske statseide foretak og forbud mot finansiering av og investeringer eller deltakelse i listeførte burmesiske foretak som er engasjert i utvinning av tømmer, metaller, mineraler og edelstener. Forbudene rammer i overkant av 1 200 burmesiske foretak.

 

Statens pensjonsfond – Utland har ikke og skal heller ikke i framtiden ha beholdninger i noen av disse selskapene.

Regjeringen la også opp til at fondet ikke skal investeres i selskaper som selger våpen og våpenteknologi til regimer som står oppført på listen over de lands statsobligasjoner Statens pensjonsfond – Utland er avskåret fra å investere i. Dette betyr at fondet ikke skal investere i selskaper som selger våpen til det burmesiske regimet. (En foreløpig gjennomgang dengang ga indikasjon på at det ikke fantes slike selskaper i Oljefondets portefølje. Men Etikkrådet for fondet fikk i oppgave å overvåke selskapene i porteføljen med tanke på å avdekke slike investeringer og eventuelt avgi tilråding til Finansdepartementet om at aktuelle selskaper utelukkes.)

Asia  Burma  Oljefondet 

---------------------

China May Start Receiving Myanmar Gas Through Pipeline in 2013

Share | Email | Print | A A A

 By Shinhye Kang

March 10 (Bloomberg) -- China, the world’s second-biggest energy consumer, may start receiving natural gas from Myanmar’s Shwe project through a cross-border pipeline in April 2013.

China will import 400 million cubic feet of gas a day from Myanmar’s offshore fields, U Aung Htoo, director of planning at state-run Myanmar Oil and Gas Enterprise, said in an interview in Seoul today.

A group led by Daewoo International Corp. signed an agreement in December to sell gas from Myanmar to China National Petroleum Corp. The group -- which includes Myanmar Oil & Gas Enterprise, India’s Oil & Natural Gas Corp., GAIL India (Ltd.) and Korea Gas Corp. -- will supply the fuel to China’s biggest oil company for 30 years.

China and Myanmar are still in talks on how the gas link is to be built and how construction costs may be split, Aung Htoo said. China shares with Myanmar a mountainous land border of 2,185 kilometers (1,355 miles).

Gas will account for 8 percent of China’s overall energy consumption by 2015 compared with 3.3 percent in 2007, Cui Yingkai, a director at PetroChina Co.’s gas and pipeline unit, said on Nov. 27.

Prices will be negotiated with China on a quarterly basis to reflect global market conditions, Daewoo International said in December. The Shwe, Shwe-Phyu, and Mya areas in the A-1 and A-3 blocks are estimated to hold between 4.5 trillion and 7.7 trillion cubic feet of gas in total, according to the Seoul- based company.

Daewoo International has a 51 percent stake in the fields while Myanmar Oil and Gas Enterprise has a 15 percent share. Oil & National Gas owns 17 percent, GAIL India 8.5 percent and Korea Gas 8.5 percent.

Zawtika Project

Commercial output at M-9 gas block in Myanmar will begin in 2015 or earlier, Aung Htoo said. The project in Zawtika field is developed by PTT Exploration & Production Pcl, Thailand’s only publicly traded oil and gas explorer, and Myanmar Oil and Gas Enterprise, he said. As much as 250 million cubic feet of gas will be exported to Thailand, Aung Htoo said.

PTT Exploration will postpone output at the M-9 block to 2013 from 2012, Krungthep Turakij newspaper reported last month. The block is estimated to have at least 1.5 trillion cubic feet of gas reserves, which can be supplied over 20 years. Thailand, which buys about 30 percent of its gas from neighboring Myanmar, uses gas to generate about two-thirds of its electricity.

Proven gas reserves in Myanmar, formerly known as Burma, jumped 39 times to 21.19 trillion cubic feet at the end of 2007, equivalent to almost a quarter of Australia’s proven reserves, according to the BP Statistical Review.

Myanmar’s daily gas production will almost double to 2.235 billion cubic feet by 2015 from 1.215 billion cubic feet currently, Aung Htoo said.

To contact the reporter on this story: Shinhye Kang in Seoul at skang24@bloomberg.net.

Last Updated: March 10, 2009 01:50 EDT

+++++++++++++

Extortion and restrictions under the DKBA in Pa'an District

Recent reports suggest that, in negotiations with State authorities, the DKBA has been able to ensure its long-term political future in Burma by transforming itself into a 'Border Security Force', a title that would nominally place the group within the SPDC hierarchy. Consequently, the DKBA's ongoing restrictions and extortion in T'Nay Hsah and Dta Greh townships of eastern Pa'an District (near the Thai border) may be expected to continue even after the planned 2010 elections. This report examines cases of abuse against villagers by SPDC and DKBA forces in Pa'an District from the end of 2008 to March 2009.

  The KNLA no longer has a fixed base in T'Nay Hsah Township. In Dta Greh Township, KNLA Battalions #21, 22 and 101 have been largely pushed up against the western flank of the Moei River which, in Pa'an District, forms the border with Thailand.

The SPDC has taken a somewhat reduced role in the region but continues to patrol T'Nay Hsah and Dta Greh townships and, in some cases, has looted villagers' property and demanded porters to carry military supplies. In previous years, SPDC Army units active in Pa'an District generally followed a practice of rotating every three months (except during the rainy season, when the wet conditions would make travel more difficult.) Since the start of 2009, however, SPDC Army units active in Dta Greh Township have rotated every month.

On February 20th 2009, column #1 of SPDC Light Infantry Battalion (LIB) #206 of Light Infantry Division (LID) #22, under the command of Major Soe Win Aung, was rotated out of Wa Mee Gkla village tract, Dta Greh Township. When LIB #206 left the area on February 20th, it was replaced by SPDC LIB #205 of LID #22 under the command of Thaung Htaik. Upon arrival on February 20th, LIB #205 troops entered Gk--- village and looted property belonging to the following local villagers:

 

 

#

Villager's name

Items looted

Approximate value of looted items

1

Saw Gk---

1 hen and the eggs it was incubating

250 Thai baht (US $7.14)

2

Saw P---

1 duck

250 Thai baht (US $7.14)

3

Saw Gky---

3 chickens

300 Thai baht (US $8.57)

4

Saw Dt---

1 musket and 10 bowls of chillies

700 Thai baht (US $20)

5

Saw D---

3 chickens, 1 mattock and 50 coconuts

745 Thai baht (US $ 21.28)

6

Saw P---

An empty 20 litre plastic container and tobacco being laid out to dry

240 Thai baht (US $6.85)

The following morning (February 21st 2009), prior to leaving, LIB #205 troops demanded three Gk--- villagers to accompany the patrol and porter their supplies. Local villagers Saw L---, Saw G--- and Saw P--- went along with the patrol, carrying the soldiers' supplies for three days before they were allowed to return home.

------------------------------------

Extortion and restrictions under DKBA control

Villagers living in T'Nay Hsah and Dta Greh townships continue to face a diverse range of DKBA demands and restrictions that are often employed, it appears, solely for the purpose of extorting funds. Indeed, some villagers have told KHRG that they've had to hurriedly sell off their land and livestock for as little as half their real value in order to cover the amount needed to pay the DKBA's arbitrary taxes.

As KHRG previously reported, DKBA Special Battalion of Brigade #999 began recruiting new soldiers from amongst local villagers in T'Nay Hsah Township in August 2008. Those villagers who did not want to serve as DKBA soldiers and had sufficient cash could pay a fine in lieu of military service.[1]

In the latter half of 2008, DKBA forces under the command of Maung Chit Thoo began enforcing restrictions on the distillation and consumption of alcohol in T'Nay Hsah Township.[2] This was followed by the imposition of additional taxes on the production of charcoal in T'Nay Hsah Township.

Then, at the end of 2008, Maung Chit Thoo imposed new restrictions on the sale of corn to buyers in Thailand. The reasons behind these restrictions are unclear.  However, according to a May 2007 agreement between Burmese and Thai authorities, Thai agribusinesses were to be allowed to contract out tax-free cultivation of corn and other crops to farmers in designated areas of eastern Burma including parts of Karen State with the produce being exported to Thailand.[3]  Continued taxation of the designated crops by the SPDC, DKBA and KNU reportedly stalled the initiative, with conflict over these taxes being a cause of fighting between KNLA and DKBA forces in late 2008.  Following the DKBA-imposed restrictions, local villagers who had just finished their corn harvests were worried that they would be unable to sell their corn elsewhere. For fear of seeing their corn rot unsold, some corn farmers secretly travelled to Thailand to make deals with Thai buyers. Although Maung Chit Thoo finally relaxed the restrictions on the sale of corn to buyers in Thailand in early 2009, much of the corn harvest in T'Nay Hsah Township had already begun to rot and buyers in Thailand were largely uninterested in purchasing it.

At the start of 2009, Maung Chit Thoo, commander of DKBA Special Battalion of Brigade #999, had soldiers under his command distribute photos of himself and his wife to villagers living in T'Nay Hsah Township - the villagers were forced to buy them at a cost of 2,000 kyat (US $2.03) each. Some villagers did not have sufficient cash on hand to buy the photos and one complained to KHRG, saying "Maung Chit Thoo is a human like us, but we have to buy his picture. We could take pictures of ourselves as well and sell them like he does since we're also humans. But could we also sell our pictures for 2,000 kyat like him?"

53-year-old Saw N--- of Gk---village, Lu Pleh Township, Pa’an District, is carving a wooden spoon at an IDP site in Pa'an District on February 6th 2009.  He told KHRG that, because he had to do forced labour for the SPDC and DKBA almost every day, he had no time to do his own work and therefore fled to this IDP site at the start of 2009. [Photo: KHRG]

The above photo, taken on February 9th 2009, shows a close-up of a picture of Maung Chit Thoo and his wife.  Maung Chit Thoo had DKBA personnel under his command forcibly sell this picture to individual households in T'Nay Hsah Township at a cost of 2,000 kyat (US $2.03) each. [Photo: KHRG]

On March 3rd 2009, DKBA Brigade #999 Brigadier Pah Nwee, Deputy Brigadier Gkya Aye and Special Battalion (of DKBA Brigade #999) commander Maung Chit Thoo arrived in the Gkyaw Gkay Hta area of Dta Greh township with three trucks and approximately 20 soldiers. The soldiers then began patrolling Wa Mee Gkla and Thay Maw Gkoo village tracts in order to establish and strengthen DKBA authority over local communities. The authorities of DKBA Brigade #999 also plan to build a new pagoda on the western side of the Dawna Mountains at a site near the Naw T'Ya vehicle road in Dta Greh Township. To raise funds for the construction of the new pagoda, Brigadier Pah Nwee was ordained as a monk when he arrived in the area and subsequently travelled from village to village to meet with local villagers and collect donations.

///////////////////////------------------------------

Hva Solheim ikke fikk se i BurmaSolheim ikke fikk se i Burma

Utviklingsminister Erik Solheim roste nylig militærjuntaen for en imponerende hjelpeoperasjon etter syklonkatastrofen i fjor. Den første uavhengige rapporten om operasjonen konkluderer derimot med at den internasjonale straffedomstolen i Haag bør undersøke om juntaen er skyldig i forbrytelse mot menneskeheten for sin rolle etter syklonen.

Av Den norske Burmakomité,  Mandag 02. mars 2009

Rapporten After the Storm: Voices from the Delta dokumenterer omfattende brudd på menneskerettighetene i forbindelse med hjelpearbeidet etter syklonen Nargis, som rammet Burma 2.-3. mai i fjor. Rundt 140 000 mennesker skal ha mistet livet og 3.4 millioner ble berørt.

Juntaen hindret nødhjelp til ofrene, arresterte hjelpearbeidere, konfiskerte land og forhindret nødvendig informasjon i å nå ut etter den verste naturkatastrofen i Burmas historie. Regimet har dessuten brukt tvangsarbeid, inkludert barnearbeid, i gjenoppbyggingsarbeidet, hevder forfatterne av rapporten, Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health og Emergency Assistance Team –Burma.

Forfatterne krever at det internasjonale samfunn må få bedre oversikt over den politiske realiteten i syklonområdene før Burma mottar mer bistand.

- Det er viktig å lytte til de som faktisk gjør jobben på grasrota. Vi mener det er absolutt nødvendig å sørge for sikkerheten til lokale organisasjoner, som er sentrale i hjelpearbeidet. Det er uholdbart at personer som hjelper mennesker i nød risikerer å bli fengslet, sier Inger Lise Husøy, daglig leder i Den norske Burmakomité.

- Rapporten dokumenterer at juntaen står bak alvorlige brudd på menneskerettighetene. Vi mener derfor det er riktig at FNs sikkerhetsråd bør undersøke hva som faktisk skjedde og om nødvendig henvise saken til den internasjonale straffedomstolen i Haag, sier Husøy.

(Fra nettsidene til Den norske Burmakomiteen)

 --------------------------------------------------------

Flere utenlandske hjelpearbeidere er nå på vei inn i katastrofeområdet i Burma, og hjelpeorganisasjoner merker økt velvilje fra regimet. Men Frankrike gir opp forsøket på å få inn nødhjelp direkte med båt.

Åsne Gullikstad 27. mai 2008, oppdatert 27. mai 2008 08:57

Hjelpearbeidere fikk i går de første små tegnene på at Burmas myndigheter holder løftet før helgen om å åpne opp for mer sårt tiltrengt internasjonal nødhjelp.

– De siste par dagene er det blitt langt lettere å få visum og tilgang til de berørte områdene. Så hvis vi kan kalle det et forsiktig, men konkret bevis på økt velvilje, er det oppmuntrende, sier Kathleen Cravero fra FNs utviklingsprogram (UNDP) i Rangoon til BBC.

Også organisasjonen Redd Barna fikk en gladmelding i går.

– Vi har nå fått tillatelse til å sende to utenlandske hjelpearbeidere ned til de verst rammede områdene ved Irrawaddy-deltaet. Vi får se hva de nærmeste dagene viser i praksis, men det er klart at det er en positiv utvikling, sier Søren Pedersen i Redd Barna til Dagsavisen.

De to, en helsespesialist og en logistiker, reiser inn i dag og skal i teorien ha fri tilgang på å reise rundt i området.

Tester regimet

Fram til nå har bare noen svært få utlendinger har så langt fått komme til deltaområdet, og militærjuntaen har hatt kontrollpunkter langs veien for å ha full kontroll med de få som reiser ut fra Rangoon.

Søren Pedersen understreker likevel at Redd Barna og andre organisasjoner har klart å få ut mye nødhjelp i ukene siden syklonen rammet. Redd Barna har nå doblet staben fra 500 til 1.100 medarbeidere, og når ut til 170.000 syklonofre. De har tidligere fått visum til 17 utenlandske medarbeidere.

– Vi skulle gjerne hatt større tilgang, men vi har lokale medarbeidere som har gjort en enorm innsats – også i deltaet. Vi har fått kjøpt en del nødhjelpsvarer i Burma, og har fått inn fly fra regionen, sier Pedersen, som er ansvarlig for Redd Barna-alliansens nødhjelpskoordinering.

Står og venter

Fredag lovte Burmas øverste leder, Than Shwe, overfor FNs generalsekretær Ban Ki-moon at alle nødhjelpsarbeidere skulle få komme inn. Ved den internasjonale giverkonferansen i Rangoon søndag ble det lovet 250 millioner kroner, langt under Burmas håp om 50 milliarder kroner. Flere donorer har sagt at pengene vil komme dersom internasjonale hjelpearbeidere virkelig kommer inn i det verst rammede området. Ban Ki-moon dro tilbake til New York i går som «forsiktig optimist», men sverget å følge opp og komme tilbake til Burma snart.

Men nødhjelp som står og venter i vestlige marineskip utenfor kysten av Burma, slipper ikke inn, til tross for at de har kort vei inn til Irrawaddy-deltaet.

Frankrike, som eier ett av skipene, har nå gitt opp å få varene rett inn til syklonofrene, og har omdirigert skipet Mistral til Thailand, der nødhjelpen overføres til FNs matvareprogram.

– Frankrike er svært sjokkert over at myndighetene i Burma ikke vil ta imot 1.000 tonn med nødhjelp, som dermed ikke kan losses og distribueres direkte til ofrene, uttaler franske myndigheter i en erklæring.

Også marineskip fra USA og Storbritannia har lenge stått klare med nødhjelp. Men Burma har sagt at bare sivile skip får komme inn, og at disse uansett må gå gjennom Rangoon.

Problemer på sikt

Av de om lag 2,4 millioner menneskene som er rammet av syklonen, har bare om lag 600.000 fått hjelp, tre uker etter. Over 130.000 er trolig døde etter katastrofen.

I tillegg til de prekære behovene som mat, medisiner og telt, melder det seg nå andre problemer som ofrene vil måtte leve med i lang tid.

– Syklonen vil få store konsekvenser på lang sikt. Rismarkene er satt under brakkvann, og det vil bli vanskelig å dyrke der, sier Søren Pedersen i Redd Barna.

Sammen med Unicef skal organisasjonen nå jobbe for at tusenvis av barn får et skoletilbud til tross for katastrofen.

– Om lag 3.000 skoler er ødelagt, skolemateriale er borte og vi aner ikke hvor mange lærere som fortsatt lever. Skolen begynner igjen 2. juni etter en ferie, forteller Pedersen.

En enorm jobb gjenstår. Redd Barna vil nå prøve å sende flere utlendinger til delta dersom de to som har fått tillatelse virkelig får operere der.

– Vi er fullstendig avhengig av de lokalt ansatte, men det er også svært viktig nå å få inn folk utenfra med logistikkerfaring og faglig teknisk kunnskap, sier Pedersen.

 

Memu

EngLish News Pages

 VG Burma Nyhtter
 Norske Burma Committee
 Burma Dagsavisen
 Burma Flyktninghjelpen
 Burma Globias
 Forskning Burma
Aung San Suu Kui
BURMA WIKIPEDIA
US campaign for Burma.
Burma Campaign UK
 NewYork Time
Yangon Globe
 IRRAWADDY
 MIZZIMA
 D V B (BURMESE )
NETWORK MEDIA GROUP
 KALADAN PRESS NETWORK
 KAOWAO NEWS NEWSGROUP
KHONUMTHUNG NEWS
 SHAN HERALD AGENCY
 C N N Burma News
 B B C WORLD NEWS
AFP NEWS
AP NEWS
NHK Burmese
NEWS Week
AsiaWeek
Bangkok Post
Reader Digest
Asia Democracy
Yangon Globe
 
Norway-Eng Dictionary
Student!s Dictionary
Bur-English Dictionary
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 
 

 

Copyright ® 2003 CompanyName.com