menu

Til Burmesiske Website

 
 
 
 
 

Artikler

Intervju med Chin flyktning, Cer Cin

Presentasjon
Cer Cin kommer fra provinsen Chin i Burma. Hun er mor til tre barn, og bor i Egersund i Rogaland sammen med familien sin. Vennene hennes kaller henne enten Nu Cer eller Van Lian Ceus mor. Å bruke navnet til det eldste barnet når man kaller på moren er tradisjonelt sett høflig, og respektfullt i hennes kultur.

Livet som flyktninger

Hvorfor flyktet du ut av Burma? Hva er årsaken til flyttingen?
Den viktigste årsaken ligger bak den politiske situasjonen i Burma. Som dere vet har Burma vært under et militært regime i flere tiår. Regimet ønsker ikke at noen i landet støtter demokratiske bevegelser som jeg og mannen min ga vår støtte til. Mannen min var med i en gruppe som distribuerte magasiner for å hjelpe Chin National Front (CNF). Det er det største politiske partiet for Chin-folket som kjemper mot regimet. Å gi støtte til slike politiske organisasjoner var ulovlig og derfor ikke akseptert av myndighetene i Burma. Mannen min ble arrestert to ganger i 1999-2000. Jeg var tvunget til å undertegne og forsikre myndighetene om at vi ikke skulle delta i slike aktiviteter mot myndighetene igjen. Likevel fikk vi høre at vi kunne bli arrestert hvis vi ikke rømte. Derfor måtte ektefellen min rømme først. Senere måtte hele familien rømme ut av landet for å få en tryggere fremtid.
Hva jobbet du med i Burma for livsopphold? Gikk du på skole i Burma?
Vi drev en liten butikk, og med det tjente vi litt penger for livsoppholdet. Jeg gikk ca 8- 9 år i burmesisk skole. Det var ikke gratis å gå på skolen, og det var ikke enkelt for de fattige å få seg en lang og god utdanning.
Hvor dro du til da du flyktet fra Burma?
Jeg og barna mine dro først til Thailand og deretter til Malaysia. Vi var i Malaysia i ca tre og et halvt år. Så søkte vi flyktningestatus hos UNHCR i Kuala Lumpur. Vi var heldige som fikk tilbud om å komme til Norge.
Hva gjorde dere i Malaysia? Hvordan klarte dere å leve der?
For å være ærlig hadde vi ikke noen heltidsjobb, men vi hadde deltidsjobb. Noen dager fikk vi betalt for jobben, og noen ganger jobbet vi uten betaling. Ulovlige innvandrere i Malaysia behandles som om de er mindreverdige mennesker eller som dyr. I tillegg til det er de ofte utsatt for tyveri og annen umenneskelig behandling, både av lokalbefolkningen og politiet. Man måtte bestikke politiet om man ble stoppet, for å unngå arrestasjon eller eventuell tilbakesending.

Reisen til Norge
Hvordan fikk du komme hit til Norge? Hvem ga dere hjelp og veiledning?
Det var UNHCR som ga oss beskjed om at vi skulle ha samtale med de norske representantene. Etter en stund fra første samtale fikk vi et kurs hvor flyktninger fikk informasjon om Norge. Kurset heter Kulturorientering (KO).
Når kom du til Norge, og var du alene da du kom?
Det var i oktober 2004 da fikk vi den gode nyheten om å reise med fly til Norge. Jeg kom sammen med mannen min og våre 3 barn. Det var nesten vinter, og det var en opplevelse å komme til Norge om vinteren.
Hadde du på forhånd litt kunnskap om Norge før du kom?
Ja, litt fordi vi fikk kulturorienteringskurset (KO) 4 dager før reisen. Der fikk vi vite at Norge er et rikt og kaldt land, og at nordmenn spiste mye fisk og potet for å nevne noe. Vi fikk også en del informasjon fra slekt og venner som reiste til Norge før oss.

Livet i Norge
Hva synes du om å være flyktning i Norge?
Å være flyktning i Norge er å bli velsignet. For meg å komme til Norge er som om å komme til et paradis. Jeg får alt jeg trenger; mat, klær, tilgang til alt vi ønsker. Det beste er at vi har venner som er glade i oss og vil hjelpe. Norge er så langt det beste land jeg kjenner i verden, spesielt for Chin-folk. Mye bedre enn USA, Canada og andre rike land.
Hva holder du på med nå? Har du skaffet deg en jobb?
Jeg jobber som renholder i en barneskole i min lommune, Eigersund. Jeg er veldig fornøyd med jobben min.
Hvordan kunne du skaffe jobben din? Skaffet du det selv eller hvem hjalp deg?
Det var introduksjonsprogrammet som gjorde det mulig for meg å bli kjent med folk som ville hjelpe meg. I den nåværende arbeidsplassen min fikk mannen min tilbud om språkpraksis. Vi kom i kontakt med folk som hjalp oss. I begynnelsen var det deltids arbeid, men før introduksjonsprogrammet var over ble jobben min fast. Gjennom jobben min fikk jeg mulighet til å låne penger, og vi har kjøpt et hus.
Er du fornøyd med jobben din? Hvordan beskriver du den?
Ja selvfølgelig, jeg er veldig fornøyd med jobben min. Jeg fullførte kun 8. klasse i Burma. Med den utdanningen som jeg har er det vanskelig å få seg en jobb i en kommune. Denne type jobb kunne jeg ikke tenkt meg å få i hjemlandet mitt på grunn av diskriminering og forskjells behandling. Lønnsnivået er også tilfredsstillende, og folk jeg jobber med er veldig positive mot meg. Jeg føler at de stoler på meg og det viktigste er at jeg får selvtillitt gjennom ulike oppmuntringer fra det norske samfunnet.

Kulturorienteringskurset (KO)
Hva var forventningene dine før KO-kurset og hvordan er de nå? Er forventningene dine blitt forandret?
Uten KO kurs hadde jeg null kunnskap om Norge. KO hjalp meg med grunnleggende informasjon om kultur, politikk og den økonomiske situasjonen i Norge. Gjennom KO fikk jeg et klarere bilde av Norge. Det har hjulpet meg i å være forbredt på utfordringer. Forventningene mine ble også i stor grad forandret på grunn av KO. Før KO tenkte jeg at jeg bare skulle få hjelp, hjelp og mer hjelp fra myndighetene. Etter KO fikk jeg vite at det var også mulig for oss å konkurrere om arbeidsplasser, og å skaffe seg arbeid. Da vi kom til Norge og bodde her en stund, opplevde vi mye forandring i oss. I dag opplever jeg at jeg har mulighet og tilgang til det meste i det norske systemet. Det er etter min mening det beste jeg har opplevd i hele mitt liv.

Forskjellen mellom Norge og Burma
Snakker du godt nok norsk? Hvor langt tid tok det for deg til å kunne kommunisere med nordmenn?
Jeg snakker bra Norsk men ikke helt perfekt. Det er helt umulig for meg som kom til Norge som voksen å kunne perfekt norsk. Som du vet er det viktigste at jeg snakker forstålig norsk. Det er alt hva språk handler om. Det tok ikke lang tid til jeg begynte å kommunisere i det daglige livet. Hvis jeg husker det riktig, begynte jeg å prate norsk med mine kolleger etter 5 til 6 måneders språkopplæring. Norsk er uten tvil et vanskelig språk men ikke mye vanskeligere enn burmesisk, synes jeg.
Har du fått norske venner?
Ja, jeg har norske venner både fra frivillige organisasjoner, kirke og fra jobben. Flyktningsguider fra røde kors er ikke bare hjelpsomme, de er også våre gode venner. Vi får all mulig hjelp fra å kjøre bil til å fikse små ting i huset.

Hva synes du om nordmenn?
De er som jeg ser det, nummer 2 etter Gud. De er barmhjertige, ærlige og snille mot de svake. For de fattige og svake er nordmenn virkelig noen himmelske engler.
Det eneste jeg er litt skuffet over er at nordmenn i disse dager velger å være vekk fra kirken. De bør være mer aktive med å komme til kirken enn nå.
Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom livet ditt i Burma og her i Norge?
Kort sagt: I Burma var jeg en slave, men i Norge er jeg en konge.
Hva slags utfordringer er det i Norge og hvordan takler du dem?
Det er vanskelig når vi ikke forstår hva som står i brev sendt til oss. Jeg får ofte hjelp enten fra kommune, flyktningkonsulent eller fra andre.

Hva vil du anbefale til dem som skal reise til Norge?
Norge er et godt land å bo i med mange muligheter, men det er også plikter her som alle må følge. Det er utfordringer her i Norge akkurat som i alle deler av verden, men mulighetene er større enn vanskeligheter her i landet.
Har du noe å si til norske myndigheter?
Jeg er takknemlig for at Norge i stor grad har bidratt til at hundrevis av Chin flyktninger kunne komme til Norge i løpet av disse 5 - 6 årene. Jeg vil personlig også be om at Norge fortsetter å ta imot flere Chin flyktninger i fremtiden. Behovet for beskyttelse til Chin folket fra Burma er stor. Det er også min bønn om at Norge skal ta imot flere som trenger beskyttelse.

Til slutt
Vil du vende til hjemmelandet ditt om du har mulighet til det?
Nei, ikke foreløpig. Det er fordi jeg er her med familien min, og mine barn har stor sjanse til videre fremgang her. De må lære all nødvendig kunnskap og få utdanning før de er klare til tilbakevending. Vi må også tenke på hva vi kan bidra til i det norske samfunn som har gitt oss så stor omsorg.

------------

Memu

EngLish News Pages

 VG Burma Nyhtter
 Norske Burma Committee
 Burma Dagsavisen
 Burma Flyktninghjelpen
 Burma Globias
 Forskning Burma
Aung San Suu Kui
BURMA WIKIPEDIA
US campaign for Burma.
Burma Campaign UK
 NewYork Time
Yangon Globe
 IRRAWADDY
 MIZZIMA
 D V B (BURMESE )
NETWORK MEDIA GROUP
 KALADAN PRESS NETWORK
 KAOWAO NEWS NEWSGROUP
KHONUMTHUNG NEWS
 SHAN HERALD AGENCY
 C N N Burma News
 B B C WORLD NEWS
AFP NEWS
AP NEWS
NHK Burmese
NEWS Week
AsiaWeek
Bangkok Post
Reader Digest
Asia Democracy
Yangon Globe
 
Norway-Eng Dictionary
Student!s Dictionary
Bur-English Dictionary
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 
 

 

Copyright ® 2003 CompanyName.com