menu

Til Burmesiske Website

 
 
 
 
 

Artikler

1Informasjon om chin-folket:

Chin-land ligger nord-vest i Burma, på grensa til India og grenser også til Bangladesh. Det bor mennesker av den etniske minoriteten chin i områdene som grenser til Chin-land. I selve Chin-land bor det ca. 500.000, og dersom vi regner med alle av chin-minoriteten i grenseområdene over til India, kommer vi opp i en befolkning på vel 2 millioner.

80-90 % av chin-folket er kristne. De fleste er baptister.

Typisk for Chin-land er det bølgende landskapet av åser, med noen få handelsbyer og hundrevis av små, isolerte landsbyer.

Jordbruk er den viktigste næringsveien. De dyrker mest ris, korn og grønnsaker.

Politisk bakgrunn: Chin-land var en uavhengig stat, med klare grenser, før britene invaderte landet i tre kriger fra 1872 til 1890. Chin-folket forsvarte

seg heltmodig, men kunne i lengden ikke motstå de britiske styrker og ble innlemmet i det britiske koloniriket i 1895, med en del på indisk side av grensa, og en på burmesisk side.

Burmeserne kjempet for uavhengighet av britene under ledelse av Aung San, faren til fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi.Chin-folket sluttet seg til. Da Burma ble uavhengig i 1948,ble Aung San myrdet og de etniske gruppene ble ikke hørt.Det var borgerkrigslignende tilstander fram til 1962 da general Ne Win gjennomførte militærkupp. Situasjonen ble bare verre, og landet ble mer og mer isolert fra omverdenen. Så kom 1988 og studentopprøret. Studenter og andre grupper i Chin-land var meget aktive politisk og sluttet seg til ”Demokratiseringsbevegelsen” under ledelse av Aung San Suu Kyi og ”Den nasjonale liga for demokrati”.

Mange chin-studenter sluttet seg til motstandsbevegelsen Chin National Front, og chin-folket organiserte seg i tre politiske partier: Chin National League for Democracy, Mara People Party og Zomi National Congress.

Ved valget i 1990 I Chin-land vant disse tre partiene og noen uavhengige kandidater nesten alle plassene. Militærjuntaen annulerte imidlertid valget og satte isteden flere av de valgte kandidatene i fengsel!

Om menneskerettigheter i Chin-land:

Etter valget i 1990 er mange deler av Chin-land helt under kontroll av militærjuntaen, fra en utstasjonert bataljon til ti. Følgene av dette er at tusener på tusener av landsbyboerne må utføre slavearbeid som bæring av utstyr for soldatene til tvangsarbeid på veier og anlegg. Til tross for at de knapt overlever selv, må de gi fra seg penger og mat og utsettes for de grusomste voldelige overgrep.

Samtidig arbeider juntaen systematisk etter 17 punkter for å eliminere chin-folkets kristne kulturarv, skikker,litteratur og tradisjoner. Familier får 1200 kyat og enkeltpersoner 800 kyat pr. måned for å gå over til buddhismen.

Kristne symboler som kors på åskammene blir fjernet og isteden settes det opp pagoder.

Det er ikke tillatt å bruke chin-folkets språk i undervisningen.

Mange fra chin-folket har måtte flykte over grensa til India. Tidligere var India positivt innstilt overfor disse flyktningene, men har i de senere år endret politikk. Den indiske stat støtter militærregimet i Burma både økonomisk og militært, f. eks. utstyrer de juntaen med krigshelikopter som brukes til angrep på landsbyene med de grusomste menneskelige lidelser som følge!

Tilstedeværelsen av de militære styrkene gjør livet ekstremt vanskelig for chin-folket. Familier som før var selvforsynte, må nå flykte for å overleve. Denne trakasseringen er bevisst politikk fra juntaens side for å tvinge chin-folket i sin form. Selv om disse kyniske overgrepene har foregått i årevis, har beklageligvis ikke verden der ute fått høre om disse umenneskelige overgrepene mot egen befolkning!

SPDC, Den burmesiske stats råd for fred og utvikling, fortsetter sine brudd på grunnleggende menneskerettigheter i alle de etniske områdene, men også overfor burmanerne som utgjør ca. 65 % av befolkningen. Munkenes helmodige, ikke-voldelige opprør i august/september i år viser tydelig den store oppslutningen om Aung San Suu Kyis parti , Den Nasjonale Liga for Demokrati. Alle etniske grupper støtter opp om det, også karenerne som ikke har lagt ned våpnene.

Den kulturelle rensingen som militærjuntaen driver igjennom, fører til massive menneskelige lidelser hos chin-folket på begge sider av grensa. Det er beregnet at ca. 60.000 chin-flyktninger har tatt tilflukt i naboland, og enda flere tusener er tvunget fra sine hjem og flyktet til andre steder i Chin-land.

Politikken som militærjuntaen fører overfor chin-folket og andre etniske minoriteter, kan samles i tre ord:

  • AMYO > bare en rase – altså > burmaner
  • Batha > bare ett språk – altså > burmesisk
  • Thathana > bare en religion - altså > buddhisme

 

    1. Det skal ikke finnes noe hjem hvor den kristne religion praktiseres.

     2.) Intet hjem må akseptere at det forkynnes om Jesus. 

 

Memu

EngLish News Pages

 VG Burma Nyhtter
 Norske Burma Committee
 Burma Dagsavisen
 Burma Flyktninghjelpen
 Burma Globias
 Forskning Burma
Aung San Suu Kui
BURMA WIKIPEDIA
US campaign for Burma.
Burma Campaign UK
 NewYork Time
Yangon Globe
 IRRAWADDY
 MIZZIMA
 D V B (BURMESE )
NETWORK MEDIA GROUP
 KALADAN PRESS NETWORK
 KAOWAO NEWS NEWSGROUP
KHONUMTHUNG NEWS
 SHAN HERALD AGENCY
 C N N Burma News
 B B C WORLD NEWS
AFP NEWS
AP NEWS
NHK Burmese
NEWS Week
AsiaWeek
Bangkok Post
Reader Digest
Asia Democracy
Yangon Globe
 
Norway-Eng Dictionary
Student!s Dictionary
Bur-English Dictionary
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 
 

 

Copyright ® 2003 CompanyName.com