menu

Til Burmesiske Website

 
 
 
 
 

Artikler

Morderne har landet!

Usedvanlig nok har Norge ved stats- og utenriksministeren hyllet Myanamar/Burma-presidenten U Thein Sein og hans underordnede som for bare to år siden var krigførere i tjeneste i den burmesiske/myanmarske hæren. Det hadde de vært i flere tiår. Ifølge militærstillingen sin har Thein Sein begått folkemord i ansvarsområdet sitt på 90-tallet da han tjente  som militær kommandør i Karen-delstaten sørøst i Myanmar, bekrefter tidsvitner. Ministeren og viseministeren i reisefølget til Norge er ansvarlige for de samme «crimes against humanity». Nå har de skiftet klærne sine fra militæruniformer med mange distinksjoner til sivilt antrekk, til tross for at hendene deres fortsatt stinker av uskyldige menneskers blod i hundre- eller tusentall. Og akkurat nå kan de meget fornøyde reise hjem med store «premier» og «gevinster» i reisebagasjen.

Vanligvis er Norge veldig forsiktig og har "nulltoleranse" overfor mordere som i etterkant blir oppdaget, etter at de har fått lovlig opphold som asylsøkere eller flyktninger i Norge. Mistanke om krigsforbrytelser fører til at de i ettertid blir saksøkt i Norge for hva de gjorde av ugjerninger i sine hjemland i fortid. Det skjer ved at de blir avslørt av vitner til overgrepene. Selv deltagelse som vanlig soldat i utlandet når de innehar lovlig oppholdstillatelse, er heller ikke akseptabelt i Norge. Det medfører sannsynligvis til inndragelse av opphold i landet. Når det gjelder burmesiske generaler, er det veldig ufattelig å forstå Norges behandling av disse, sammenlignet med andre som har urent mel i posen, beskrevet ovenfor.

Etter norske statsråders syn er president U Thein Sein en ærlig og troverdig eks-general, og det er nesten «riktig». Styrer han landet etter sin overbevisning og med medmenneskelighet, er det sannsynlig at landet utvikler seg på demokratisk måte. Myanmars folk flest, også de som er drevet i eksil over hele verden, vil helst forvente en slik forandring. Men styreformen i landet kan ikke oppfylle presidentens ønsker. Derfor må man vurdere presidentens synspunkter sammen med den myanmarske regjeringens syn i sin helhet. Det må legges vekt på hans andel av makt når han for tiden har størst ansvar for landet , men, og dette er viktig å forstå: Han er ikke mannen på toppen! Faktisk skulle hans makt vurderes i henhold til maktfordelingen etter den nåværende grunnloven som ble bekreftet etter forfalsket folkeavstemning under stormkatastrofen, syklonen »NARGIS», som feide inn fra Bengalbukta i mai 2008 og førte til at ca. 140.000 burmesere omkom.  Grunnloven trådte i kraft etter valget i november 2010 og gjelder inntil videre.

Grunnloven av 2008 ble nedskrevet av nasjonalforsamlingen som begynte arbeidet i 1993, etter valget i 1990 som ble annullert fordi partiet til Aung San Suu Kyi, NLD (National League for Democracy), oppnådde vel 82 % av stemmene og flertall i alle etniske områder bortsett fra ett. Det må jo være slik at skal en grunnlov være legal, må den være utarbeidet av et reelt parlament med folkevalgte. Betingelsene juntaen lagde til denne nasjonalforsamlingen, er så gale at de ekte folkevalgte, nemlig representantene fra NLD, ikke kunne delta i dette arbeidet uten å gå på akkord med seg sjøl; så derfor gikk alle NLD-representantene ut av forsamlingen som ble dominert av et flertall av nikkedukker, utnevnt av juntaen. Disse falske representantene  begynte arbeidet med å lage en tvungen grunnlov etter juntaens smak. Det tok hele 15 år på grunn av nølende fremføring av prosesser, med alle benektelser av ekte representanters og ekte etniske lederes forslag.

Verdens rareste og klumsete grunnlov kan den best kalles, da maktbalansering går opp og ned og stillingenes instrukser og rang er rare, f.eks. ble to visepresidenter utnevnt, en sivil og en militær. Forsvarsministeren er underordnet militærsjefen. Og presidenten kan utpeke hvem som helst til ministerstilling, til og med justisministeren, etc.

Det verste ved grunnloven er allikevel noe som skyldes et styre som kalles NDSC (National Defense and Security Council). Det utgjør den mektigste kraften i styreformen i Myanmar i dag. Dette dannes av forsvarssjefen på toppen, sammen med et «plukket» varamedlem. Presidenten, samt forsvars-, utenriks- og grenseregionsministeren  og lederne i de to parlamentskamrene inkluderes som varamedlemmer også, men de er alle underlagt forsvarssjefen. Det betyr i klartekst at NDSC er det mektigste organet overalt i landet. NDSC er det eneste organet som kan utnevne og plassere militæroffiserer i begge parlamentskamrene, også i alle fylkeskommunene  og i høyere organer der de utgjør 25% av styremedlemmene. Alt i alt innehar militæret 25 % av lovgivnings- og utøvingsmakt, mens den militære domstolen/tribunalet står alene uforstyrret.

Så derfor har altså Myanmar en todelt ledelse, der den militære delen er suverent mektigst. Men den delen har ingen plikt til å rapportere til noen av kamrene. Den militære delen står over grunnloven. Derfor blir presidenten egentlig en tannløs tiger som ikke kan beslutte viktige ting, f. eks. sikkerhet og krigføring, uten samtykke fra NDSC som er dannet av 9 militærledere i uniform eller sivile klær. NDSC kan etter sin maktstruktur suverent avslå unionsparlamentets avgjørelser. Presidenten har det veldig tøft når det gjelder å tale det burmesiske folkets sak. Framføring av hva folket ønsker, hindres av disse begrensningene. På møtet mellom myanmarske delegater og norske myanmarer i eksil i Litteraturhuset i Oslo den 27. februar, avslørte ministeren U Soe Thein da han personlig ble spurt av Goh Choke Tong, statsministeren i Singapore, om hvor mange reformister det finnes i regjeringen per dags dato, svarte han med et supplerende tall: «Cirka 5 stykker!» Han fikk da en kommentar på at det da er altfor vanskelig å få til reformer. Dette er virkeligheten.

I dag pågår mange brutale handlinger i hele landet, til tross for presidentens menneskelige ordre. Det historisk største angrepet på KIA/KIO (Kachin Independence Army/Organization) skjedde  i jula 2012. Det ble gradvis startet fra militærets side uten provokasjon, selv om det ikke måtte være mer enn en forsvarskamp, ifølge presidentens ordre. Ordren er fortsatt gyldig, mens angrepene fortsetter etter at militæret har hatt en hvilepause og fått forsyninger. Det pågår krig mellom myanmarske styrker og etniske opprørerne i stor og liten skala hver eneste dag, til tross for fredsforhandlinger med 10 etniske minoriteter.

Sivile opprør er også sterke, da folket vil ha tilbake sitt konfiskerte land  som de måtte avgi uten erstatning for en del år siden. Kobbergruven i Let-pa-daung-taung ble overtatt fra selskapet Ivanhoe i 2010 av det militære selskapet MEHL (Myanmar Economic Holdings Ltd.),  i samarbeid med Kina. Da befolkningen i distriktet ikke kunne akseptere miljøforurensningene rundt seg, en forurensing som praktisk talt forgifter dem p.g.a. denne virksomhetens kjemikaler. De klaget hardt hos myndighetene, men de fikk bare til svar at det ikke er skadelig, og at de i stedet skulle takke Kina som lånte Burma penger da juntaen var i knipe for å holde på makten til styring av landet i mange, lange år siden. Dette latterlige svaret førte til håpløshet blant landsbybefolkningen, og derfor brøt det ut opptøyer og demonstrasjoner. Fredelige demonstranter ble natt til 29. november 2012 angrepet med brannbomber laget av hvitt fosfor som er forbudt over hele verden. Mange fikk alvorlige brannskader som spesielt ødelegger huden og øynene og fører til livsvarige arr og skader. Det kunne man se på forskjellige myanmarske medier, dokumentert av gode lyd- og bildeopptak. Angående denne saken avslørte det kinesiske selskapet at de allerede har betalt til folket via regjeringen angående gjeldende beløp (Ks. 500 000 per acre), men folk fikk ikke noen penger som erstatning for åkrene sine. Denne informasjonen kan man lese i myanmarske medier. For mer medieåpenhet må presidenten hylles og skal ha hjertelig takk for den, selv om det er mange motstridende tiltak som lukker denne åpenheten. I deltaregionen mot Bengalbukta i sør har det nettopp skjedd slåsskamper der en  politimann ble drept i kamp mellom politiet og landsbybefolkningen  som mistet sin dyrket mark helt siden 1996, også det uten erstatning. Mesteparten av det arealet ble solgt til et privat selskap, Orchad.

Regjeringen klarer ikke å takle slike konflikter, siden dens representanter ikke er vant til å høre på folket. De gir i stedet enveis kommandoer, med vitende og vilje etter sin inhabilitet til gjeldende forretningsforetak. Det ender alltid med bestikkelser. Akkurat nå kommer det til å skje mange sivile opprør som blir tvunget til taushet ved hjelp av voldsomme angrep, og som igjen fører til blodbad, akkurat slik som det skjedde før. Dersom slike hendelser oppstår, overføres makten til militæret, slik som i fortiden. Da er det nødvendig at det sivile samfunnet må hjelpes av andre organer for å løse slike konflikter. Hvis ikke, er vi snart tilbake til det gamle styret.

Uten å ha kjennskap til slike situasjoner i Myanmar, støtter det internasjonale samfunnet landet med store pengesummer, og presidenten hedres hele veien. Landet har fått en president som framstår som en ærverdig person uansett, mens andre tidligere generaler og korrupte politikere av USDA (Union Solidarity and Development Association, juntaens tilhengere)  aldri vil gi slipp på makten for sin egen egoistiske interesses skyld. Det er ikke snakk om å tjene folket. Så man må overveie nøye, slik at ikke bare en mann alene, presidenten, skal stå til ansvar for å forandre landet til et velfungerende demokrati. Slik som det nå er, går masse penger av statsbudsjettet til krigføring mot de  etniske minoritetene (20-40 %), og til sammenligning går kun 2% til helsevesenet for hele landet. (Den 01.03.2013 besluttet Unionsparlamentet å bruke 20,87 % av GDP/bruttonasjonalproduktet til militærbudsjettet for 2013-14 som nå er på 22,83%, og som i fjor var på 28,90%. Motforslaget om redusering av dette til 17% tapte voteringen med 60 mot 445 stemmer.)

Det viktigste punktet blir at det internasjonale samfunnet må forhandle med den militære delen i regjeringen som ikke har plikt å gå i dialog med noen, ifølge grunnloven av 2008. Forsvarssjefen, Min Aung Hlaing, må kalles til dialog og diskutere hvordan fred, ro og orden skal opprettholdes i samfunnet. Selv om forsvarsministeren er lovmessig overordnet ham, blir det ingen motsigelse,  siden ministeren er underordnet forsvarssjefen da han var i hæren. Slik sett blir det ingen motforslag mot hærens beslutning om krigføring innenlands.

Disse fakta kan være uhørte for de fleste nordmenn. De håper at landet er på god vei mot en demokratisk utvikling, mens de fleste myanmarpolitikere, aktivister og sivile opptatt av gode politiske løsninger for folket og landet ikke ser lyst på det så langt. Et slikt utsagn høres pessimistisk ut for noen som ikke har greie på myanmarsk historie. Det må ikke forstås som en varig, sykelig mistanke hos myanmarer p.g.a. fortidens grusomme historier overfor flyktninger og ofre, med påførte traumatiske, psykiske skader. Derfor må man følge nøye med på den spennende utviklingen i Myanmar. Det viktigste er at pengestøtten fra utlandet til Myanmarregjeringen på varierende måter ikke skal sortere under militærbudsjettet som brukes til å utrydde motstandere.

Dr. Win Maung, eksil-burmeser i Norge, formidlet av «Burmaforeningen for Gjøvik og omland» v/presseansvarlig Svein Elvsborg (www.bgon.info) 

----------------------------

På barrikadene under «Uprising-88»

         Studentlederen Min Ko Naing gjester Norge

 

Fredag 15. februar mottok Min Ko Naing «Studentenes Fredspris» for 2001 i Trondheim. Først nå kunne han ta imot denne æres-bevisningen. General Ne Win, senere hen militærjuntaen,  fengslet ham nemlig  for ca. 20 år, til tider under sterk tortur. Søndag ble han hedret i Litteraturhuset i Oslo av eksil-burmesere, sammen med den folkekjære vokalisten Pyone Cho som også var fengslet aktivist (18 år) som nestleder i den demokratiske studentbevegelsen. Mer enn 3000 mennesker ble nådeløst drept under demonstrasjonene den gang.

«Burmaforeningen for Gjøvik og omland» sørget for at burmesiske kvoteflyktninger i Mjøsregionen fikk møte sitt store forbilde, den mest profilerte demokratilederen og aktivisten nest etter Aung San Suu Kyi.

Av vår forening fikk han bl. a. overrakt den koboltblå «Gjøviksvana» av leder Steven Thawng, med inskripsjonen:

«Many thanks for your Heroic Struggle for Democracy in Burma!»

Mandag foreleste han på Universitetet i Oslo med dette tema: «The role of students in Burma`s  development.»

Og 25. februar kommer presidenten i Myanmar til Norge, tidligere rangert som nummer tre i militærjuntaens hierarki. Burmesere i eksil er enige om at de må tilgi, men aldri glemme – selv om det sitter langt inne!

 

Svein Elvsborg, koordinator/pressetalsmann for «Burmaforeningen for Gjøvik og omland»

----------------------------

NLD-konferansen i Gjøvik

 Gjøvik by må føle seg beæret ved å bli arrangørstedet for den 4. landskonferansen av eksil-NLD-ere i Norge fra Aung San Suu Kyis parti, National League for Democracy.

7. og 8. april kom delegater fra mange steder i  Norge sammen i Frivillighetssentralen til politiske drøftinger angående den demokratiske utviklingen i Burma.

Innledningsvis slapp gjester fra ulike burmesiske minoriteter til med innlegg der de kunne legge fram sitt syn på den politiske situasjonen og hvordan de forestiller seg veien videre for Burma/Myanmar, landet som fram til 1962 var ett av de rikeste landene i Sørøst-Asia, ”The Asean Rice Bowl”. General Ne Win tok det året makten ved et kupp og ville gjøre Burma sosialistisk på burmesisk vis. I de historiske annalene står det å lese at det gikk fra vondt til verre. Det kuliminerte med  ”Uprising-88”, da de fleste av de burmesiske kvoteflyktningene i Gjøvik kommune måtte rømme landet etter dette spontane grasrotopprøret.

Det skytes inn at da NRK-korrespondent Anders Magnus på en pressekonferanse etter suppleringsvalget 1. april spurte Aung San Suu Kyi om hvor Burma befinner seg i demokratisk utvikling på en skala fra 1 til 10, svarte hun: ”On the way to 1!”

Delegatene på NLD-konferansen i Gjøvik sa seg meget godt fornøyde med Frivillighetssentralen som møtested. Resultatet av drøftingene er forbeholdt delegatene, men Kyaw Thwin, som ble valgt inn i Parlamentet i Burma ved valget i 1990, valget som ble annullert, gav uttrykk for forsiktig optimisme med tanke på framtida for hjemlandet.

”Vi går meget spennende tider i møte,” avslutter han. ”Vi vil velge å ha et åpent sinn, være positivt innstilte til reformene inntil videre og håper det beste for vårt kjære Burma!”

Vi føyer til for egen regning:

Ø      Vil forsvarssjefene i det mektige militæret, som lever på si av det sivile samfunnet, i lengden tillate dette frislippet av demokratiske reformer?

Ø      Eller er opphevelse av sanksjonene det bakenforliggende motivet for president Thein Sein og USDP, det mektige politiske partiet til generalene i den tidligere militærjuntaen?

Vi nærmer oss kanskje  ”the point of no return”,  da reformene ikke lenger er reversible fordi FOLKET endelig har fått smake friheten i videste forstand!

Zaw Win, bosatt i Gjøvik, var primus motor for arrangementet. Han kommer fra Monstaten. Zaw Win måtte sone ca. 11 år i fengsel, bl. a. i det beryktede Insein, for sin aktive politiske rolle under  ”Uprising-88”.

Kyaw Thwin ledet konferansen som om han hadde sittet i det burmesiske parlamentet siden 1990! Dette er nok et eksempel på at maktmennesker tar seg til rette og herser med befolkningen i et land og dermed hindrer dyktige politikere som er genuint opptatt av å skape et rettferdig samfunn, fra å slippe til med sine kunnskaper og sitt ledertalent.

Svein Elvsborg,

pressetalsmann og koordinator for  ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland”

-------------------------------------------------------------------------------

 Gå til artikler mer

21-OM Å SE SANNHETEN I ØYNENE

20-Facing the truth

19-”RUNDREISE I UOPPDAGET Burma”

18.Stopp Thailands planer om tvangsretur av flyktninger

17.Intervju med Chin flyktning, Cer Cin

16.Tusen takk for invitasjonen til feiring av karensk nyttår i Arbeidersamfunnet i går.

15Vaksine mot svineinfluensa – flyktninger 

14-Burma på linje med Darfur

13-BURMA DEMOCRATIC CONCERN (BDC)

12-Suu Kyi, Campbell Hold Two-hour Meeting

11-'Jungle girl' gives voice to oppressed

10-Burma VJ vises på Gjøvik kino

9-Rotteinvasjon gir sultedød i Burma

8-Reis til Burma

7-Endelig nye toner fra Burma?

6-Burma(Myanmar) Oppdatering av situasjonen i nordlige delen av Karen-land: 

5-Informasjon om chin-folket:

4-Om å reise til Burma

3-NARRESPILL OM BURMA 

2-SAFRANREVOLUSJONEN OG MEDIEDEKNING 

1-Kampen for menneskeverdet 
 

Memu

EngLish News Pages

 VG Burma Nyhtter
 Norske Burma Committee
 Burma Dagsavisen
 Burma Flyktninghjelpen
 Burma Globias
 Forskning Burma
Aung San Suu Kui
BURMA WIKIPEDIA
US campaign for Burma.
Burma Campaign UK
 NewYork Time
Yangon Globe
 IRRAWADDY
 MIZZIMA
 D V B (BURMESE )
NETWORK MEDIA GROUP
 KALADAN PRESS NETWORK
 KAOWAO NEWS NEWSGROUP
KHONUMTHUNG NEWS
 SHAN HERALD AGENCY
 C N N Burma News
 B B C WORLD NEWS
AFP NEWS
AP NEWS
NHK Burmese
NEWS Week
AsiaWeek
Bangkok Post
Reader Digest
Asia Democracy
Yangon Globe
 
Norway-Eng Dictionary
Student!s Dictionary
Bur-English Dictionary
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 
 

 

Copyright ® 2003 CompanyName.com