Til Burmesiske Website



Burma på randen av krig?
22. november 2010

Valget vil bli husket for kamper mellom etniske motstandsgrupper og regjeringshæren på grensen til Thailand, mener Burma-kjenner Phil Thornton. Mange frykter nå for økt konfliktnivå i etniske områder.
Burmas etniske folkeslag har kjempet for politisk selvstyre i mer enn 60 år. Regimets respons har vært brutal undertrykking. De fleste av de væpnede etniske gruppene inngikk i løpet av 1990-tallet våpenhvileavtale med regimet.
Mange frykter nå at regimets press mot de etniske gruppene mot valget om å underordne seg regjeringshæren som grensevaktstyrker, noe de aller fleste har motsatt seg, vil føre til nye kamper, skriver Phil Thornton i artikkelen Burma on the Brink. Thornton har skrevet boka Perfect Hostage om Aung San Suu Kyi.
Allerede dagen etter valget brøt det ut kamper i grensebyen Myawaddy, som senere spredde seg til andre steder langs thai-grensen. Fra kampens hete i Myawaddy oppfordret major Saw Lah Pwe, leder for den militante karen-gruppa, det internasjonale samfunn om å hjelp.
- Vi gjør dette for folket. Vi gjør det for rettferdighet. Valget har ikke vært fritt og rettferdig og vi vil fortelle verden at dere må komme og hjelpe oss med å løse problemene.
Regimet har oppfordret major Saw Lah Pwe om å la gruppen hans enten inngå i grensevaktstyrkene eller legge fra seg våpnene. Dette er ikke aktuelt, svarer majoren, som heller vil kjempe videre enn å akseptere regimets forslag, melder Irrawaddy.
Den lange konflikten i Øst-Burma har ført til mange flyktninger over grensen til Thailand. I artikkelen Fear and Hope for Refugees at Thai-Burmese Border får man innblikk hvorfor de har flyktet og hvordan livene deres i flyktningleire i Thailand utarter seg mens de venter og håper på et fritt Burma.


Free Aung San Suu Kyi

13, nov 2010


Burma elections to be held ‘in October’
Jan 8, 2010 (DVB)–Elections in Burma could be held in October this year, according to information leaked from a meeting between the head of a Japanese charity and Burma’s agriculture minister.

The revelation follows a visit to Japan in August last year by agriculture minister Htay Oo, who also heads a proxy organization of the Burmese junta, the Union Solidarity and Development Association (USDA).
Whilst there he met with the politically influential Yohei Sasakawa, chairman of the Nippon Foundation, Japan’s largest charity. Htay Oo had reportedly visited Japan to observe elections there.
A Japanese source, speaking to DVB on condition of anonymity, said that Htay Oo had told Sasakawa that Burma’s elections would be held in October this year. The source also said that Japan had offered technical assistance in conducting the elections.
The revelation was then corroborated following a visit to Burma last October by the executive director of the Sasakawa Peace Foundation (SPF), Seki Akinori, who is believed to have met with senior government ministers. The SPF was set up by Sasakawa.
There Akinori was also told that elections would be held in October this year, according to the source.
The Tokyo-based Asahi Shimbun newspaper, who carried a similar report yesterday, said that the electoral and political party laws will be disseminated in April, around the time of Burmese New Year.
The report also said that the opposition National League for Democracy (NLD) party would be recognized as legitimate participants in the election in order to placate pressure from the international community.
A junta source told Asahi Shimbun however that Burma’s military rulers believe that restrictions placed on the party, coupled with the ongoing house arrest of NLD leader Aung San Suu Kyi, would significantly weaken their chances of any success.
Details on the elections have to date been shrouded in mystery, although junta chief Than Shwe confirmed earlier this week that they would take place some time this year.
The NLD has not yet announced whether it will participate, and has demanded a revision of the 2008 constitution, which appears to guarantee a continuation of military rule in Burma.


BURMA: Junta Turns to Draconian Electronics Law to Silence Critics
By Marwaan Macan-Markar

BANGKOK, Jan 11, 2010 (IPS) - A court ruling in military-ruled Burma has brought into sharp focus a law the junta widely uses to go after civilians it wants to silence.
On Jan. 7 a court found Win Naing Kyaw, a former military officer, guilty of violating the Electronics Act, a law controlling Internet usage, and condemned him to a 20-year sentence. He was linked to photos of a ranking junta official’s visit to North Korea that had appeared on a news website run by Burmese journalists living in exile.
This came just a week after a 25-year-old teacher, Hla Hla Win, was given a 20-year prison sentence on Dec. 31 for violating the same law. Her "crime" was the work she did as a member of the South-east Asian country’s growing network of "undercover journalists" for the Democratic Voice of Burma (DVB), an Oslo-based news organisation of exiled Burmese journalists.
The Electronics Law bans Burmese citizens from using the Internet to send information, photos or videos critical of the junta to foreign audiences.
The sentence for the freelance video reporter comes on top of another six- year prison term that was handed down last October for having a motorcycle that had been "illegally imported." Myint Naing, who helped the freelance reporter, was condemned to 26 years in prison.
"Hla Hla Win has been working with us for a few years. And she did so knowing the danger of getting caught with video clips or being seen on the street with a video camera," said Toe Zaw Latt, DVB’s bureau chief in Thailand. "She was driven to get images of what was happening inside Burma and get them out to the world."
"Most ‘undercover journalists’ like her do not work for the sake of money," he added during a telephone interview from Chiang Mai, a northern Thai city. "They are committed to tell the stories and are willing to take great risks to do so."
DVB has over 100 such freelance journalists armed with video cameras to document the abuse and oppression unfolding in Burma. It shot to international prominence in September 2007, when the junta mounted a harsh crackdown on thousands of anti-government protesters, led by Buddhist monks.
Its video clips supplied by its network of citizen journalists – including Hla Hla Win – offered graphic details of the soldiers attacking the unarmed monks. An estimated 30 to 40 monks and between 50 and 70 civilians were killed during the crushing of the ‘Saffron Revolution’ three years ago. Close to 6,000 monks and civilians were also arrested at the height of this clash in Rangoon, Mandalay and other Burmese cities.
The period since the Saffron Revolution has seen Burma’s notorious network of prisons and labour camps swell with jailed political activists. Some of these critics of the junta have been given harsh prison terms, including a 65-year- sentence for Min Ko Naing, a former student leader and highly regarded pro- democracy activist. There are currently over 2,200 political prisoners, up from the 1,200 imprisoned political activists in mid-2007. That number, until Hla Hla Win’s sentencing, included 13 journalists and bloggers.
"The number of reporters and journalists imprisoned has gone up because the junta is using the Electronics Act to target them," said Bo Kyi, a ranking member of the Assistance Association for Political Prisoners (AAPP), a group of former Burmese political prisoners championing the rights of prisoners. "The jail term is longer than the law used before, in the 1990s, to silence reporters, which was seven-year maximum sentence."
Most of the pro-democracy activists that have been jailed since the Saffron Revolution were also accused of violating the Electronics Act, added Bo Kyi during an interview from Mae Sot, a town on the Thai-Burma border, where AAPP is based. "Activists like Min Ko Naing were arrested and then sentenced under this act."
So was Zarganar, one of Burma’s best-known comedians. He was given a 45- year prison sentence in November 2008, which included 15 years for violating the Electronics Act. He was accused of sharing information with foreign media that had included criticism of the regime’s handling of the humanitarian crisis following the powerful Cyclone Nargis, which flattened the Irrawaddy Delta in May 2008, killing over 150,000 people.
The Electronics Act is one of a litany of repressive laws that are enforced to crush freedom of expression. The 2000 Internet law bans any information posted on the Internet that in the junta’s view may undermine the interests and security of the country. The 1996 Television and Video Act has penalties of up to three years jail term for "copying, distributing, hiring or exhibiting video tape that has no video censor certificate."
Internet café owners in Rangoon, the former capital, are expected to follow strict guidelines to monitor users. It extends to keeping tabs on the identity of the user, the duration of Internet usage and the list of websites visited. Access to such websites like YouTube and e-mail services like Gmail, Yahoo and Hotmail has been blocked.
No wonder the Electronics Act has been singled out by the exiled Burmese media as a major threat ahead of – and during – the general elections the junta has pledged to conduct this year. "It will be hard for the citizen journalists and other reporters inside Burma to work ahead of the polls," said Aung Zaw, editor of ‘The Irrawaddy’, a current affairs magazine published by Burmese journalists exiled in Thailand. "The bloggers and citizen journalists will have a big role to play as they did during the Saffron Revolution."
But the junta, it appears, is steeling itself to avoid a repeat of the video clips and blogs that flowed out of Burma when the September 2007 pro- democracy protest was crushed. "The sentencing of Hla Hla Win is all part of the regime’s preparations to impose more media controls ahead of the elections," Aung Zaw told IPS.




Denne prisbelønte filmen om ”Munkeopprøret” vises i Gjøvik kino 7. oktober. Det er den danske regissøren Anders Østergaard som har laget dokumentaren, men det er unge burmesere som har skutt opptakene i det skjulte, med fare for sitt eget liv.
Joshua, en av hovedaktørene bak filmen, er til stede. Han vil besvare spørsmål om hvordan filmen ble til og i kortversjon fortelle hvordan han opplevde de dramatiske hendelsene som fant sted i august-/septemberdagene 2007. Han vil ha forandring, men forstår at demonstrasjoner ikke er nok. Tilsynelatende fryktløs kaster han seg inn i begivenhetene med sitt kamera og har en egen evne til å kommunisere det som skjer. Hva tenker han så i ettertid? Militærjuntaen festnet på nytt sitt jerngrep om befolkningen. Det skjønte vi veldig klart da de sparsomme nyhetsmeldingene lekket ut fra Burma etter at syklonen NARGIS slo inn fra Bengalbukta natta til 3. mai 2008!
Utviklingsminister Erik Solheim mener det eksisterer en gullfisklov i det norske folk:
”Interessen for 100 000 drepte i Burma tilsvarer interessen for 200 drepte i en flyulykke i Spania, 10 drepte i en minibussulykke i Sverige eller nyheten om at naboens gullfisk er død,” sa Solheim til VG Nett.
I dag vet vi at innpå 150 000 omkom i denne naturkatastrofen, men juntaen var mer opptatt av å gjennomføre en farse av en folkeavstemning om en ”grunnlov” de sjøl har spikret sammen, enn å hjelpe ofrene. De har sikret seg 25 % av plassene i ”parlamentet” allerede, og det vil i klartekst si at valget i mai 2010 også blir en farse, da ”grunnloven” på denne måten ikke kan forandres uten juntaens samtykke.
Aung San Suu Kyi, denne vevre, modige kvinnen som onsdag har sittet 13 år og 347 dager i husarrest/fengsel for å ha vunnet et legalt, åpent valg, har fått nye 18 måneder i ufrihet. Det passer makthaverne bra, for så sitter hun passiv og stum under valget. Den mektige militærjuntaen som kan stille en hær på ca. 450 000 mann, frykter virkelig denne kvinnen! Dessuten har hun vært gift med en engelskmann, og burmesere gift med utlendinger, har ikke stemmerett. Despotiske regimer lager sjølsagt sine egne lover for å tviholde på makta!
”Burmaforeningen” i Gjøvik har vært meget aktiv. Det hadde vært gledelig om mange kom til Gjøvik kino for å se denne dokumentaren om The Saffron Revolution!
Svein Elvsborg, leder av ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland”

Denne prisbelønte filmen ble vist på Gjøvik kino 7. oktober. Mediamente AS v/Torstein Nybø og vår forening samarbeidet med kinosjef Marit Bratland og inkluderingskonsulent Bjørn Sivesind om oppsettingen.
Vel hundre frammøtte fikk gjenoppleve de dramatiske høstdagene i Burma 2007, da munkene i sine safranrøde gevanter trosset militærjuntaen, vendte risbollene opp ned og marsjerte modig ut i gatene i Rangoon, i Mandalay, ja, overalt i landet, som en spontan protest mot myndighetenes dobling av prisen på ”fuel”! Det utløste det hele: Vreden over generalenes kynisme overfor befolkningen fikk folk til å glemme frykten, denne frykten som sitter så dypt inne i ryggmargen til nesten alle burmesere, nettopp på grunn av regimets brutalitet når juntaen føler at dens maktposisjoner blir truet. Den vanlige burmeser i gata solidariserte seg med munkene, og tusener på tusener omkranset gatene, sto som ”sild i tønne” i vinduene applauderende, ja, tusener sto oppe på takene av boligblokkene langs avenyene i Rangoon og jublet i seiersrus. Tusener sluttet seg til munkenes stille tog som vokste som en flodbølge som flommet fram og skylte vekk angsten og gav håp om frihet fra ufrihet! Det lå en eim av en stille revolusjon i lufta! Kunne det virkelig skje?
Vi vet alle hvordan det endte! ”Joshua”, hovedaktøren bak dokumentaren, var til stede under visningen og svarte på spørsmål fra publikum.
Før visningen sang Naing Win med dyp innlevelse en burmansk kjærlighetsvise til Yaw Hans virtuose akkompagnement på gitar.
Tin Tin Myint sang rørende diktet ”Vuggevise under flukten”, også på burmansk. Diktet er skrevet av dr. Win Maung.
Svein Elvsborg, leder av ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland”

1.) Well, we have just seen all these footages and we are deeply moved: The monks marching for thousands through the streets of Rangoon, people for thousands at the pavement applauding, people for thousands in the windows and on the roofs of the buildings, cheering on and waving their hands: In the air there was a smell of a quiet revolution! Could it be real? Could the burden of the Burmese people be taken away? Then suddenly change of sceen: rough voices from the loudspeakers, armed soldiers brutally knocking down the monks and their fellows > “Joshua”, we have to ask this sensible question: Looking back, was it all in vain?
2.) US and EU will lighten the sanctions against Burma if political prisoners and Aung San Suu Kyi will be set free.
The senior leader of NLD, U Win Tin, who has spent 19 years in jail in Burma as a political prisoner, now living in The United States, doesn`t agree with US senator Jim Webb and the US Foreign Minister Hillary Clinton. The regime of the Military Junta is an evil one and the elections in 2010 will be showcase, he writes in The Washington Post. What do you think about such a strategy?
3.) At last, a third question, do you think there is a possibility, hope, for a democratic development in Burma within the next decade?
Disse tre spørsmålene stilte leder av “Burmaforeningen for Gjøvik og omland” til hovedaktøren bak filmen, “Joshua”, etter visningen av BURMA VJ i Gjøvik kino 7/10 -09.


Burma-journalistenes rystende rapport

Foto: Magic Hour films

I 2007 ga «Joshua» og hans journalistnettverk verden bilder fra et lukket terrorregime, alltid med fare for eget liv. I dag vises Anders Østergaards film «Burma VJ» i Oslo, med «Joshua» selv til stede.

«Burma VJ» handler om demonstrasjonene og gatekampene som ble utkjempet mellom sivilbefolkningen, munkene og det militære i Burma i 2007. Men først og fremst er filmen et sterkt vitnemål om hvordan et lite, men velsmurt nettverk av undergrunnsjournalister maktet å filme begivenhetene og smugle bildene ut av landet slik at verden fikk se hva som pågikk i det strengt lukkede landet, via satellitt og internett.

Fra aktivist til journalist

28 år gamle «Joshua», som er fortellerstemmen i filmen, kommer fra en familie der alle var politisk engasjerte. Han ble arrestert for første gang allerede som 16-åring for å ha delt ut flygeblader med propaganda mot militærregimet.

– Det varte i fjorten dager og straffen var pryl slik at vi skulle lære en lekse, forteller «Joshua», som lærte bare én ting; nemlig at det han og kameratene holdt på med var viktig. Og at det var kort vei fra aktivist til journalist, fordi en viktig nøkkel til løsning på hjemlandets konflikter lå i å få spredd informasjon ut til resten av verden.

Etter å ha fått sparken fra den regjeringsvennlige The New Light of Myanmar, der han tok tjeneste i håp om å lære journalistikk, ble han isteden opptatt av å bygge et illegalt pressenettverk som sammen smuglet ut videoopptak av forholdene i hjemlandet.

– Vi været at noe var i luften. Jeg kjente på meg at noe kom til å skje, sier «Joshua» om sine opplevelser i august og september 2007.

Nær revolusjon

Høsten 2007 hadde befolkningen i Burma fått nok av militærjuntaens harde regime. Tusenvis av buddhistmunker trakk ut i gatene og fikk folket med seg i en masseprotest mot juntaen som hadde holdt folket i et jerngrep i 40 år. Det var revolusjon i luften, men ingen utenlandske journalister slapp inn for å dekke begivenhetene. Med livet som innsats sørget en gruppe videoreportere for at verden likevel fikk se hva som foregikk. Bildene ble smuglet ut av Burma og vist på alle de store TV-kanalene. Tre av de ti reporterne som har jobbet med å dokumentere Burma fra innsiden sitter i dag i fengsel med lange dommer.

Den danske regissøren Anders Østergaard har laget dokumentarfilm om de dramatiske hendelsene og videoreporternes vanskelige arbeidssituasjon. Filmen vant hovedprisen under den prestisjetunge dokumentarfilmfestivalen IDFA i Amsterdam, og har fått strålende kritikker i Danmark.

– Mottakelsen har vært totalt overveldende, sier regissør Østergaard.

I dag vises filmen i Oslo, og både regissøren og «Joshua» vil være til stede.

Nytt søkelys på Burma

Østergaard er en av Danmarks mest anerkjente dokumentarfilmskapere, og står bak filmer som «Gasolin», «Tintin et moi», «Malaria» og «Fra asken i ilden». Han forteller at det var svært krevende å lage filmen. Mye av filmmaterialet som er brukt hadde verken datering eller noen informasjon om hvor filmingen hadde funnet sted.

– Vi måtte blant annet bruke Google Earth for å finne ut hvor opptakene var blitt gjort. Det var et tøft arbeid, sier Østergaard, som hadde to ambisjoner da han startet med filmen.

– Vi ville fortelle om opprøret i 2007, samtidig som vi ville gi et personlig innblikk i videojournalistenes hverdag.

Østergaard reiste selv til Burma etter at demonstrasjonene var over.

– Det var en merkelig stemning der, stille og veldig anspent. Folk vi traff begynte spontant å fortelle om hvor frustrerte de var over situasjonen. De bærer på en dyp smerte.

Regissøren håper nå at filmen vil bidra til at Burma igjen kommer i medienes søkelys.

– Generalenes strategi er i ferd med å lykkes igjen. Etter opprøret hadde de samtaler med representanter fra FN som ikke førte til noe som helst. Generalene inviterte også Aung San Suu Kyi til te, men situasjonen er ikke blitt bedre.

– Arbeidet til videojournalistene er derfor veldig viktig, fordi de bidrar til større bevissthet rundt det som skjer, sier Østergaard. – Det generalene håper mest av alt, er at verden skal glemme Burma.

Klar til flukt

Regissøren beskriver «Joshua» som en intelligent ung mann.

– Han vil ha forandring, men forstår at demonstrasjoner ikke er nok. Han har kastet seg inn i begivenhetene med sitt kamera, og har en egen evne til å kommunisere det som skjer.

«Joshua» har ingen intensjoner om å legge journalistjobben på hylla. Men han sliter fortsatt med de psykiske påkjenningene han er blitt utsatt for.

– I Burma er det kun politi og militære som har lov til å kjøre motorsykler. Jeg stivner ennå til bare jeg hører lyden av en motorsykkel. Kjører det en forbi huset mitt om natten våkner jeg, og får ikke sove igjen. Stanser sykkelen utenfor bygningen der jeg bor, begynner hjertet å slå, forteller han.

– En annen ting er at jeg har lagt meg til vanen å pakke alle mine nødvendigste ting om kvelden og legge dem ved sengen, kamera og laptop. Slik er jeg alltid klar for flukt.




>Burma før valget i 2010: De opererer i skyggene, sniker seg i måneskinn fra ett trygt hus til et annet, bytter mobiltelefoner for å skjule sine spor og møtes i klostre for å planlegge forandringer som har vært savnet i Burma siden 1962: General Ne Win tok da som kjent makten og ville skape sosialisme på burmesisk vis, men alt gikk fra vondt til verre. I dag styres Burma av et facistisk militærdiktatur som ikke skyr noe middel for å beholde sitt jerngrep om det kuede burmesiske folk!

> ”GENERASJON-88” har begynt å handle på egen hånd, sammen med munkenes allianse og studentforeninger. Gruppa ble startet i 2006 av løslatte politiske fanger, blant dem den legendariske studentlederen Min Ko Naing.

>Har NLD tapt FOLKETs tillit? Er NLD fortsatt et legalt politisk parti i Burma, slik at medlemmene fritt kan stemme i 2010?

Hva med minoritetene? Vil representantene for minoritetene bli hørt, eller vil majoriteten føre en politikk som er på kollisjonskurs med kjernesaker til de enkelte minoritetene?

Hva med splittelsen mellom KNU, the political wing of KNLA, Karen National Liberation Army, and KNDO, KAREN NATIONAL Defense Organization, village militia wing of the KNU and  DKBO (Democratic Kayin Buddhist Organization, political wing of DKBA? Samarbeider DKBO aktivt med SPDC, eller angrer de seg for bruddet I 1994 og søker igjen samarbeid med KNU?

Kyaw Moe sa klart og tydelig 25. feb. at karenerne i KNU anbefaler sine folk til ikke å stemme i 2010!


De buddhistiske munkene og deres politiske syn:

Så lenge myndighetene respekterer religionens rolle i samfunnet, har buddhister vanligvis hatt små problemer med å forholde seg til makthaverne. Først når religionsutøvelsen begrenses, har munker engasjert seg politisk.

  • Det er snakk om ”MILITANTE MUNKER”, blant andre dissidenter kjent for sin evne til å organisere, for så å forsvinne og skjule sine spor –
  • ”Buddhistenes metode er kjærlighet og godhet, – men vi tapte, så nå vil vi slåss!”
  • The Lady, Aung San Suu Kyi, sier: Jeg henter min indre styrke fra buddhismen. Der lærer vi at det er fire forutsetninger for å lykkes: Vilje, den rette holdningen, utholdenhet og klokskap. Derfor er jeg overbevist om at jeg en dag settes fri. – sammen med det burmesiske folk! (Fra et intervju som den australske journalisten John Pilger hadde med Aung San Suu Kyi, offentliggjort i boka: ”Letters from Burma!”)






EngLish News Pages

 VG Burma Nyhtter
 Norske Burma Committee
 Burma Dagsavisen
 Burma Flyktninghjelpen
 Burma Globias
 Forskning Burma
Aung San Suu Kui
US campaign for Burma.
Burma Campaign UK
 NewYork Time
Yangon Globe
 C N N Burma News
NHK Burmese
Bangkok Post
Reader Digest
Asia Democracy
Yangon Globe
Norway-Eng Dictionary
Student!s Dictionary
Bur-English Dictionary






Copyright ® 2003